Fagutviklingssykepleier Marte Rygh Selmer ikledd smittevernutstyr tar en spyttprøve på isolatposten på Ullevål sykehus. Det er hit eventuelle corona-smittede vil komme.
Fagutviklingssykepleier Marte Rygh Selmer ikledd smittevernutstyr tar en spyttprøve på isolatposten på Ullevål sykehus. Det er hit eventuelle corona-smittede vil komme.

Stemmer det at koronaviruset har mutert til en mer aggressiv versjon?

En ny studie viser at det finnes to typer av koronaviruset. Men det er en liten studie uten kliniske data, og det er ingen holdepunkter for å slå fast at den ene er mer aggressiv så langt, sier virusekspert.

Publisert

I dag morges hadde NRK en sak med tittel «Studie: Koronaviruset har mutert til en aggressiv variant».

Tittelen er nå endret til «FHI om mutert koronavirus: – Ikke slik at viruset har blitt farligere i senere tid»

Saken viser til en studie som er publisert i tidsskriftet National Science Review.

Forskerne lastet ned sekvenseringer av genomet til litt over hundre koronavirus. De fant ut at det var litt som skilte dem, og at de kunne deles inn etter det som ble kalt type L og S.

Forskerne hypoteserer at type L kan spre seg raskere, basert på at det var flere av den i prøvematerialet.

Rebecca Cox, professor og leder av Influensasenteret ved Universitetet i Bergen har lest studien. Hun understreker at forskerne ikke har koblet prøvene opp med sykdomsforløp. Man kan dermed ikke konkludere ut fra studien at den ene versjonen er mer smittsom eller farligere enn den andre.

– Det er ingenting i studien som sier at type L hadde et mer alvorlig klinisk forløp, sier hun til forskning.no.

Her er hva studien viste.

103 prøver

Forskerne har sammenlignet SARS-CoV-2, som er navnet på det nye koronaviruset, med andre beslektede virus.

I tillegg har de undersøkt genomet til 103 eksemplarer av SARS-CoV-2 som har smittet mennesker.

Forskerne kom frem til at viruset har utviklet seg til to typer som de kaller L og S.

Den fant ut at S- typen var det opprinnelige, mens L-typen har utviklet seg fra denne.

Av de litt over hundre virusene som forskerne undersøkte, var det flest av L-typen, 70 prosent, og mindre av S-typen, 30 prosent.

– Dette mønsteret antyder at L har en høyere overføringshastighet enn S-typen, skriver forskerne.

I tillegg tydet analysen deres på at L-typen hadde fått flere mutasjoner enn S-typen. Noe som kan bety at det repliserte seg raskere.

– Dermed antyder resultatene våre at L kan være mer aggressiv enn S-typen på grunn av potensielt høyere overførings- og/eller replikasjonshastighet, skriver forskerne.

Flest av L-typen i Wuhan tidlig i januar

Men mutasjonen har ikke skjedd nå nylig.

27 av virusene var isolert fra Wuhan. Alle unntatt én av prøvene var fra før 7. januar.

96 prosent var av typen L, altså den potensielt mer aggressive versjonen.

Resten av prøvene var fra andre steder i Kina og andre land. Disse var isolert etter 7. januar.

Da var andelen av L-typen mindre, henholdsvis 61 prosent mens 39 prosent var av type S.

Hvis L-typen er mer smittsom, hvorfor har det tilsynelatende blitt mindre av den? spør forskerne seg.

– En mulig forklaring er at, siden januar 2020, så har kinesiske myndigheter gjort raske og omfattende tiltak, skriver forskerne.

Deres hypotese er at disse tiltakene har spesielt virket inn på type L, dersom det stemmer at denne er mer aggressiv og sprer seg raskere.

– S-typen på den andre siden, kan ha blitt mindre presset av tiltakene, noe som har ledet til en økning av denne, skriver de.

Betyr ikke at viruset plutselig har blitt farligere

L-typen har altså vært i omløp minst siden tidlig i januar.

Forsker ved Universitetet i Oslo og ekspert på utvikling av vaksiner, Gunnveig Grødeland, sier til VG at den potensielt aggressive varianten har utgjort størsteparten av sykdomstilfellene helt siden starten av utbruddet.

Dermed er risikoen fortsatt mer eller mindre den samme, sier hun.

– Men det vil si at det kan være litt vanskeligere å lage en vaksine. Det kommer an på om dette er en mutasjon som har oppstått i mennesket, eller en variant som har oppstått i dyr, og som deretter har gått til mennesker på to forskjellige tidspunkter, sier Grødeland til avisa.

Må knyttes til sykdomsforløp

Virusekspert Rebecca Cox sier at det forskerne har gjort er å laste ned sekvenser av genomet til koronaviruset og sett at det er en liten forskjell mellom dem.

– Av de som er lastet ned, så er 70 prosent av typen L. Så kan man da kanskje resonnere seg fram til at den dermed kan smitte lettere.

Men ut over det er det ingen beviser for at L-typen er mer smittsom eller aggressiv, sier Cox.

– Det må tilknyttes til et klinisk bilde av pasientene for å kunne si noe om det. Det er ikke gjort i denne studien.

Hun understreker at studien er liten. 103 viruseksemplarer er lite mot de over 96 000 personene som er smittet.

– Er det overraskende at det finnes to versjoner av viruset?

– Jeg synes ikke det er overraskende. Virus er en populasjon av virus, ikke bare ett. Hvis et av virusene har et fortrinn, for eksempel at det smitter lettere eller gir mildere sykdom, så kan det øke og spre seg lettere.

Cox synes likevel den nye studien er interessant på den måten at den peker ut nye veier for forskning fremover.

– Det er en interessant observasjon, vi trenger mer informasjon om viruset og hvordan det sprer seg. Fremover kan man undersøke om denne L-formen er mer smittsom og gir mer alvorlig sykdom.

Vil viruset mutere og bli farligere?

Cox sier at det ikke har vært noen særlige forandringer i viruset i februar, basert på den genetiske informasjonen som er publisert.

– Alle er i nær slekt med det opprinnelige viruset.

– Kan koronaviruset mutere og bli farligere?

– Alt er mulig, sier Cox.

Men hun tror ikke det er det mest sannsynlige som kan skje.

– Det virus ønsker å gjøre, er å smitte og spre seg så fort som mulig. Hvis det blir mer aggressivt eller gir mer alvorlig sykdom, så dreper det verten, og da blir det kanskje mindre spredning videre.

– Oftest når nye virus kommer inn i mennesker, så gir de mer alvorlig sykdom, men etter hvert så prøver virusene egentlig ofte å bli litt mildere slik at de kan fortsette å spre seg og overleve. For de må inn i nye verter for å overleve.

I Kina har 2,3 prosent av dem som har fått koronaviruset dødd. Viruset er mer smittsomt og mer dødelig enn sesonginfluensa.

Referanse:

Xiaolu Tang, m. fl: «On the origin and continuing evolution of SARS-CoV-2», National Science Review, 3. mars 2020.