Folkehelseinstituttet (FHI) ber nå den norske helsetjenesten om å forberede seg på at det kan komme et alvorlig virusutbrudd i Norge og at det spres seg verden over og blir en pandemi.

FHI vet med sikkerhet at noen grupper i samfunnet har mye høyere risiko enn andre for å bli hardt rammet av en influensaepidemi. Det gjelder for eksempel gravide, de med kronisk sykdom, alvorlig fedme, diabetes, hjerte- og karsykdommer, kreft og høyt blodtrykk.

Flere av de samme gruppene er også særlig utsatt for alvorlig sykdom om de blir smittet av det kinesiske koronaviruset COVID-19.

– Men det finnes også andre risikogrupper. Grupper som verken helsevesenet i Norge eller internasjonalt er så opptatt av, sier Svenn-Erik Mamelund, seniorforsker ved OsloMet.

Kan ramme skjevt også i Norge

Mamelund har i 25 år forsket på pandemier. I denne forskningen har han også sett på andre risikofaktorer for alvorlig sykdom og dødelighet, utover de rent medisinske.

– Jeg har vært opptatt av sosiale forhold. Jeg mener at ulikhet i inntekt og utdanning også betyr noe for hvem som kan komme til å bli rammet.

Se også

Her kan du lese alle sakene våre om koronaviruset

I arbeidet med doktorgraden sin så Mamelund hvordan spanskesyken i 1918 og 1919 rammet sosialt skjevt.

Spanskesyken var en verdensomspennende influensaepidemi, en pandemi, som smittet minst en tredjedel av verdens befolkning i perioden. Så mange som mellom 50 og 100 millioner mennesker kan ha dødd, ifølge en studie. I Norge tok spanskesyken omkring 15 000 liv.

Forskeren mener at en eventuell ny pandemi også vil ramme befolkningen forskjellig, avhengig av hvilken utdanning og inntekt vi har. Selv her i Norge, et land med små sosiale forskjeller sammenliknet med de fleste andre land, vil kunne få se et slikt mønster.

Dette har forskeren ved OsloMet fått foreløpig bekreftet i et nytt prosjekt som er under arbeid.

Finner store sosiale forskjeller

At det er systematiske forskjeller i folks helse som kan knyttes til utdanning, inntekt og yrke, er velkjent blant helseforskere. Medisinprofessor Steinar Krokstad advarte i en artikkel på forskning.no i fjor om at forskjellene øker i Norge.

Samtidig virker det litt underlig at dette også gjelder influensa.

Sykdommen blir jo stort sett spredt i luften når noen hoster eller nyser. Noe vi alle kan bli utsatt for.

– Likevel rammer ikke sykdommen helt tilfeldig, sier Mamelund.

Det viser prosjektet PANRISK som Mamelund nå arbeider med. Der kartlegger forskerne hvordan inntekt og utdanning slår inn ved influensa.

Prosjektet er under arbeid, men foreløpige analyser viser helt tydelige resultater.

– Det er store sosiale skjevheter i hvem som rammes og får alvorlig sykdom og dør under influensapandemier. Både Spanskesyken i 1918 og Svineinfluensaen i 2009 er eksempler på dette, selv etter at vi har kontrollert for eventuelle sykdommer folk måtte ha fra før.

Dette har ikke forskere i Norge og internasjonalt sett tidligere.

Noen mulige forklaringer

Forskerne i PANRISK ser flere mulige forklaringer på hvorfor de med høy utdanning og inntekt ikke rammes like hardt av influensa, som de som tjener mindre og har færre år på skolebenken.

Det første forklaringen handler om eksponering.

Under et utbrudd av influensa vil folk som bor trangt være mer eksponert enn de som bor i store hus. Det er ganske enkelt lettere å holde avstand til den som er smittet i et stort enn i et lite hus. I store hus kan man også innføre «trygge soner».

En annen forklaring handler om mulighet til jobbfravær.

Noen kan enklere være borte fra jobb enn andre. Det er for eksempel enklere for en forsker eller en journalist å jobbe hjemmefra, enn for flere andre yrkesgrupper. Man kan isolere seg, uten å la være å jobbe. Har du for eksempel jobb på en kafé, så har du ikke samme mulighet.

– En enslig alenemor i USA, som ikke har sykeforsikring og som kan miste jobben om hun er borte fra jobb, kan for eksempel ikke være hjemme med barna sine under en skolestenging. At hun allikevel må møte på jobb kan øke hennes risiko for å bli smittet og potensielt øke sosial ulikhet, sier Mamelund.

Effektivt å hindre kontakt med andre

I Kina har myndighetene stengt skoler og arbeidsplasser for å begrense spredningen av koronaviruset.

– Du stopper mye av spredningen når folk ikke har kontakt med andre, sa Rebecca Cox, professor og leder av Influensasenteret ved Universitetet i Bergen til forskning.no nylig.

Andre viktige tiltak er å sørge for å ha god håndhygiene, passe på å koke og steke kjøtt ordentlig og unngå kontakt med syke, forteller hun.

Dette er de mest sårbare

Det er også forskjeller i hvor sårbare vi er, mener Mamelund.

– Studier fra USA viser at om du eksponerer folk med ulik utdanning og inntekt for et influensavirus eller forkjølelsesvirus, vil de med lavest sosial status i større grad utvikle sykdom.

Dette må bety at de med lavest status har dårligere immunforsvar.

– Vi vet at god helse henger sammen med utdanning og inntekt. Har du dårligere helse, har du økt sårbarhet.

Han mener at sårbarhet også handler om livssituasjon.

– De med høy sosial status har mindre stress på jobben og ellers i livet. Kanskje har de også bedre mekanismer for å takle stress. De spiser sunnere og de er mer fysisk aktive.

Ikke alle har like mye kunnskap

Også i Norge er det ulikheter i hvor mye kunnskap folk har om helse. Det er i realiteten også ulikhet i hvilken tilgang vi har til helsetjenester og forbruk av helsetjenester.

– Det kan jo tenkes at du får bedre helseråd fordi du selv har utdanning eller fordi du kjenner en lege.

Norge er godt forberedt

Om COVID19-viruset kommer til Norge, vil vi likevel være godt forberedt, sammenlignet med mange andre land, mener Mamelund.

– Vi har generelt god helse og et godt helsevesen.

– I Norge har vi nå beredskapsplaner for hva vi skal gjøre ved en pandemi. Vi er mye bedre forberedt enn da spanskesyken rammet landet for hundre år siden.

Men akkurat som den gangen, har vi heller ikke i dag vaksiner eller medisiner som virker mot viruset.

Det finnes også noen andre faktorer som gjør oss litt verre stilt enn i 1918 og 1919.

– Vi er flere som bor i byer og som reiser mye mer. Slik kan viruset lettere spre seg, minner forskeren om.

– Befolkningen er også blitt mye eldre enn den var for hundre år siden. Eldre med nedsatt immunforsvar og som har flere kroniske sykdommer er dessverre mest utsatt for influensa eller forkjølelsessykdommen COVID-19. Flere i samfunnet lider av sykdommer som diabetes og fedme som også viser seg å være risikofaktorer.

Les også

Medisinprofessor: – Det ser ut til at vi utvikler et mer segregert samfunn