Bakgrunn: Fakta om munn- og klauvsjuke

Munn- og klauvsjuke (MKS) er en svært smittsom virussjukdom som kan ramme klauvdyr (storfe, småfe og gris). 

Munn- og klauvsjuke (MKS) er en svært smittsom virussjukdom som kan ramme klauvdyr (storfe, småfe og gris).

Lidelsen karakteriseres ved feber, nedsatt allmenntilstand, forøket spyttsekresjon, utvikling av væskefylte blærer og etter hvert sår i munnen, på mulen/trynet, i huden over klauvene og på jur og spener. Enkelte dyr blir halte. 

Et utbrudd vil kunne ramme et stort antall dyr, men dødeligheten er vanligvis lav. MKS representerer ingen helsemessig risiko for mennesker. Siste utbruddet av MKS i Norge var i 1952.

Hva forårsaker MKS?

MKS forårsakes av et lite RNA-virus som inndeles i 7 hovedtyper som igjen deles i mer enn 60 undertyper med ulike antigene egenskaper og ulik evne til å fremkalle sjukdom.

I litteraturen er det svært varierende opplysninger om hvor lenge MKS-viruset holder seg ”levende” utenfor dyrene. I fuktige og kjølige omgivelser kan det holde seg aktivt i flere måneder. Viruset inaktiveres når pH kommer under 6 eller over 9, ved temperaturer over 70 °C samt ved uttørring og i sollys.

Hvordan spres MKS?

MKS regnes som en av de mest smittsomme sjukdommer hos dyr. I områder hvor MKS er etablert, spres smitten mellom besetninger hovedsakelig ved handel med dyr. Smitten kan også spres med biler og forurensede gjenstander for eksempel klær og sko. Melketankbiler er spesielt i søkelyset som mulig smittespreder særlig i tidlig fase av et utbrudd.

Melkebilene kan smitte via søl av melk i forbindelse med tanking, luft som strømmer ut av tanken under fylling og forurensede dekk.

Kjølig vær med høy luftfuktighet disponerer for luftsmitte over lange avstander. Det er angitt luftsmitte over 250 km på åpent hav og over 60 km over land. Det er særlig stor fare for luftsmitte ved utbrudd av MKS i store svinebesetninger.

MKS kan spres med sæd, men smittefaren anses liten, og det angis at embryo fra infiserte donorer ikke er smittet. Pinnsvin og smågnagere (rotter og mus) kan være smittespredere. Det er usikkert om fugler kan fungere som mekaniske smittespredere over lange avstander.

Hvilke dyr kan smittes med MKS?

Storfe, småfe og svin er mottakelige for MKS-virus. Det samme gjelder de fleste viltlevende klauvdyr som rådyr, dåhjort, hjort, antilope, bøffel med flere. I England er det påvist at det europeiske pinnsvinet kan være latent infisert og derved fungere som smittereservoar.

Kan MKS smitte til menneske?

MKS smitter vanligvis ikke til mennesker og regnes ikke som en trussel for folkehelsa. Det er kun i noen ytterst få tilfeller beskrevet smitte til menneske med utvikling av influensalignende symptomer og blæredannelser i munnslimhinne og på hendene. Sjukdommen går raskt over.

Hvor forekommer MKS?

MKS forekommer hyppig i flere land i Afrika, Midt-Østen, Asia og Sør-Amerika. Nord- og Mellom-Amerika, Australia og New-Zealand angis å være fri for MKS. Bortsett fra Tyrkia regnes Europa som fritt for MKS, men det har vært sporadiske utbrudd av MKS i Europa også i nyere tid.

Storbritannia hadde et omfattende utbrudd i 2001 der mer enn fire millioner dyr ble avlivet og destruert. Utbruddet kostet landet anslagsvis 8 milliarder pund. Dette utbruddet spredte seg til flere europeiske land, deriblant Irland, Frankrike og Holland. Siste utbruddet av MKS i Norge var i 1952, i Sverige i 1966 og i Danmark i 1983.

Smugling av infiserte kjøttvarer vurderes som den største risiko for introduksjon av smitte til land som Norge. Noen av de største utbruddene av MKS i Europa de senere år, slik som de to siste i England, har startet hos gris som følge av smitte fra ikke steriliserte matrester fra infisert, illegalt importert kjøtt. Smitten kan deretter spres raskt til storfe og småfe.

Hvordan arter sjukdommen seg?

Hos storfe går det vanligvis 3-8 dager fra et dyr smittes til en ser de første sjukdomstegnene. Innledningsvis registreres det fall i melkeproduksjonen, feber og nedstemt allmenntilstand med redusert matlyst. Etter hvert utvikles det blærer (1-2 cm i diameter) i munnslimhinnen, spesielt på tungen, ganen og innsiden av kinnene og på beina. Blærene er tynnveggete, inneholder strågul væske og brister i løpet av 24 timer.

De etterlater ømme sår og det ses sterk spyttsekresjon. Dyrene blir ømme i beina, halter og vil helst ligge. I ukompliserte tilfeller avheles lidelsen i løpet av 2-3 uker. Hos en del dyr vil det oppstå alvorlige komplikasjoner i form av bakterielle infeksjoner i lunger, jur og klauver. Sjukdommen rammer nær 100 % av dyrene, men dødeligheten er vanligvis under 3 %.

Hos unge kalver kan dødeligheten være høy på grunn av betennelse i hjertemuskulaturen.

Det er vanligvis mindre tydelige sjukdomstegn hos småfe og svin. Ofte er haltheter på grunn av blærer og sår på klauvene de mest iøynefallende symptomene. Sjukdommen kan lett overses, særlig hos småfe.

Hvordan stilles diagnosen?

Diagnosen MKS stilles ved påvisning av MKS-virus i prøvemateriale fra blærevegg eller blæreinnhold fra akutt sjuke dyr. MKS-viruset kan dyrkes i cellekulturer eller påvises direkte i infisert materiale. En foreløpig positiv diagnose vil kunne stilles i løpet av noen timer etter at prøvematerialet ankommer laboratoriet. Sikker positiv diagnose kan foreligge i løpet av 1-2 dager, mens sikker negativ diagnose tidligst vil foreligge etter 4 dager.

Kan MKS forveksles med andre sjukdommer?

Det er flere virusinfeksjoner som kan gi lignende blæredannelser som MKS-virus. Ingen av disse infeksjonene forekommer i Norge. Av sjukdommer som forekommer hos husdyr her i landet, og som MKS kan forveksles med, er disse mest aktuelle hos storfe:

  • bovin virusdiaré/mucosal disease (BVD/MD)
  • ondartet katarrfeber
  • kukopper
  • kalvedifteri
  • enkelte fôringsbetingede sjukdommer.

Hos småfe er munnskurv og smittsom klauvsjuke mest aktuell og hos gris haltheter av ulike årsaker.

Hva skjer ved mistanke om eller utbrudd av MKS?

MKS er en A sjukdom og forvaltes i henhold til forskrift om instrukser for A-, B- og C-sjukdommer og instruks til Mattilsynet om bekjempelse av munn og klauvsjuke (Mattilsynets side om munn- og klauvsjuke). Det er Mattilsynet som er ansvarlig for håndtering av en situasjon med mistanke om eller utbrudd av MKS.

Ved mistanke om MKS blir besetningen satt under strengt offentlig tilsyn og det blir tatt ut prøver for laboratoriemessig undersøkelse. Inntil resultatet av disse undersøkelsene foreligger blir også besetninger som har hatt smittemessig kontakt med den aktuelle besetningen satt under offentlig tilsyn.

Ved påvist MKS slaktes besetningen ned og det settes i verk omfattende offentlig tilsyn i besetninger over hele regionen.

Er det aktuelt å vaksinere mot munn- og klauvsjuke?

Det finnes vaksiner mot munn- og klauvsjuke. Vaksinerte dyr blir beskyttet mot kliniske symptomer, men kan fortsatt ha virus i kroppen. Utskillelsen av virus fra vaksinerte dyr er imidlertid betydelig redusert.

Mattilsynet kan vedta å innføre midlertidig og begrenset vaksinering mot munn- og klauvsjuke når det er spesielt stor fare for smittespredning. Vaksinasjon er et av flere mulige bekjempelsestiltak. Beslutningen om vaksinasjon blir basert på blant annet:

  • Tettheten av mottagelige dyrearter i området
  • Hvilke dyrearter som dominerer i området
  • Risikoen for luftbåren spredning av virus fra infiserte besetninger
  • Størrelsen på det geografiske området for utbruddet
  • Økonomiske beregninger

Vaksinering skal gjennomføres og følges opp i henhold til EUs regelverk.

 

Powered by Labrador CMS