Bakgrunn: Fakta om flått og lusfluer på hest

Flått er en gruppe blodsugende midder. Den viktigste arten i Norge heter skogflått (Ixodes ricinus).

Publisert

Skogflått kan overføre flere sjukdommer til husdyr. Hos hester regner vi med minst én slik sjukdom her i landet, en bakterieinfeksjon som gir høy feber og slapphet.

Lusfluer er en gruppe blodsugende insekter. Hestelusflue og hjortelusflue kan angripe hest. Lusfluene er ikke kjent for å overføre sjukdom til husdyr i Norge, men de kan være til betydelig plage for hesten.

Sjukdom knyttet til flått

Hest kan ved flåttbitt smittes av granulocyttær anaplasmose, en febersjukdom som er svært lik sjukdommen sjodogg hos sau og geit. Den har samme årsak, en slags bakterie (rickettsie) som heter Anaplasma phagocytophilum. Sjukdommen er påvist i Norge, og kan i prinsippet forekomme i alle strøk der det fins skogflått.

Symptomene hos hesten er bl.a. høy feber, dårlig matlyst, slapphet og hovne bein. Sjukdommen kan behandles med antibiotika. Hesten kan få tilbakefall tross behandling. Diagnose kan stilles ved blodcelleundersøkelse og/eller ved å måle antistoffer i blodserum. Veterinærinstituttet kan undersøke slike blodprøver.

Det er velkjent at skogflått kan smitte bl.a. mennesker med såkalt borreliose. Internasjonalt er noen få tilfeller av borreliose hos hest beskrevet, men sjukdommen er ikke påvist i Norge eller noe annet nordisk land.

Plager knyttet til lusfluer

Hestelusflue (Hippobosca equina) er et flattrykt, ca. 8 mm langt insekt med vinger. Det suger blod rundt endetarmsåpningen, ved juret og på innsiden av lårene til hesten, noe som kan være til stor plage. Hestelusflua er nokså sjelden.

Forekomsten av den noe mindre hjortelusflua (Lipoptena cervi) har derimot økt kraftig siden flua først ble sett i Norge i 1983. Denne lusflua slipper vingene etter å ha slått seg ned på vertsdyret. Den klekkes om høsten og setter seg i kratt og lignende for å vente på et naturlig vertsdyr som er elg, hjort eller rådyr. I enkelte strøk er flua til stor plage for hjorteviltet, særlig elg.

Hjortelusfluer kan også slå seg ned på andre dyr, inkludert hest. Bittet kan være smertefullt, og etterpå kan bittstedet klø i flere uker. En liknende reaksjon sees av og til hos mennesker også. En tror at slike knuter hos mennesker skyldes infeksjon med en bestemt bakterie (Bartonella schoenbuchensis).

Det er hittil ikke kjent om lusfluer kan påføre hester i Norge noen sjukdom, men de kan som sagt være til stor plage. Hesten kan ikke få dem bort selv, og et reseptbelagt lusemiddel kan være den beste behandlingen.