Finner nye allergikilder

Tilfeller av alvorlig matallergi skal registreres. Slik oppdager man stadig nye allergikilder i matvarer.

Publisert
Lupin inneholder proteiner som er så like peanøttproteinene at de kan utløse samme allergiske reaksjon (kryssreaksjon) hos peanøttallergikere. (Foto: Hanne Mari Jordsmyr)
Lupin inneholder proteiner som er så like peanøttproteinene at de kan utløse samme allergiske reaksjon (kryssreaksjon) hos peanøttallergikere. (Foto: Hanne Mari Jordsmyr)

Generelle overslag fra vestlige land indikerer at 5-8 prosent barn og 3-4 prosent voksne har diagnosen matallergi.

Fem til ti ganger så mange opplever symptomer som de selv mener skyldes matallergi uten at dette er blitt bekreftet.

Det finnes et ”Matallergiregister” hvor alvorlige allergiske reaksjoner framkalt av mat skal meldes inn. Dette registeret driftes av Nasjonalt Folkehelseinstitutt i samarbeid med Veterinærinstituttet og Mattilsynet.

Lite kunnskap

Veterinærinstituttet gir i disse dager ut en rapport om dette meldesystemet. Her kommer det fram at kunnskapen om matallergi både i Norge og internasjonalt ikke på langt nær er god nok.

Hvilke faktorer kan utløse allergiske reaksjoner? Hvilke befolkningsgrupper er mest utsatt for dette? Finnes det ennå ukjente stoffer som kan utløse allergiske reaksjoner? Under hvilke omstendigheter er det størst risiko?

Dette er noen av spørsmålene Veterinærinstituttet søker mer kunnskap om for å kunne gi best mulige råd til helsevesen, matvareindustri og myndigheter.

– Blant de første sakene som ble innmeldt til matallergiregisteret, var en serie tilfeller om peanøttallergikere som var blitt syke av å ha spist fabrikkert brødmat. Vi fant ikke peanøtter i disse varene, men kunne etter hvert vise til at lupinmel hadde erstattet soyamel i disse produktene, sier Eliann Egaas, forsker ved Veterinærinstituttet.

– Lupin kommer fra samme plantefamilie som peanøtter (erteblomstfamilien), og inneholder proteiner som er så like peanøttproteinene at de kan utløse samme allergiske reaksjon hos peanøttallergikere.

Veterinærinstituttet har selv utviklet metodene for å undersøke matvarer for allergener, og har fått tilsendt varer fra hele Europa til analyse. Veterinærinstituttet kan analysere alle stoffer som står oppført på EUs liste over allergener, som skal deklareres i henhold til EUs merkedirektiv. (Foto: Eivind Røhne, www.beyondtheice.no)
Veterinærinstituttet har selv utviklet metodene for å undersøke matvarer for allergener, og har fått tilsendt varer fra hele Europa til analyse. Veterinærinstituttet kan analysere alle stoffer som står oppført på EUs liste over allergener, som skal deklareres i henhold til EUs merkedirektiv. (Foto: Eivind Røhne, www.beyondtheice.no)

Oppdagelsen av lupin som matallergen er et godt eksempel på hvordan nærmere undersøkelser av tilfeller innrapportert til Matallergiregisteret kan gi både myndigheter, matvareprodusenter og pasienter viktig informasjon.

– Bukkhornskløver, som i likhet med lupin tilhører erteblomstfamilien, utgjør en viktig komponent i flere kryddere, blant andre karri. Våre resultater viser at bukkhornskløver på samme måte som lupin kan utløse allergisk reaksjon hos peanøttallergikere, fortsetter Egaas.

Tidlig ute

Norske myndigheter var tidlig ute da de opprettet dette meldesystemet allerede i 2000. De første årene registeret eksisterte var bakerivarer, kjøttprodukter, krydder og sauser oftest involvert i alvorlige tilfeller av allergiske reaksjoner på mat.

- Det var ofte udeklarert tilstedeværelse av melk i kjøttfarseprodukter og sjokolader som utløste allergiske reaksjoner. Gjennom Mattilsynet ble de kvalitetsansvarlige i de aktuelle bedriftene gjort oppmerksomme på forholdet og fikk rettet dette, enten ved å endre eller stoppe produksjonen eller ved å endre merkingen av produktet, opplyser Egaas.

Matallergiregisteret har i den perioden det har eksistert avdekket mangelfull eller feil merking av matvarer. Det har også blitt påvist nye allergener i mat, og dette har ført til endring av regelverket internasjonalt.

Ved hjelp av informasjon som er gitt til meldesystemet har klinikere, myndigheter og matprodusenter fått verdifulle ideer til tiltak som har lettet pasientenes livssituasjon.

Referanse:

Eliann Egaas: Nasjonalt meldesystem og register for alvorlige allergiske reaksjoner på mat, Veterinærinstituttet, Rapport 11-2009.