Bakgrunn: Fakta om svulster hos oppdrettsfisk

Fra høsten 2005 er det påvist økt forekomst av svulster i tarm hos stamfisk av laks og regnbueørret. Arbeid for å finne årsaker pågår. 

Publisert

Det foreligger ingen indikasjoner på at svulstene medfører risiko i forhold til å benytte fisk som mat til mennesker, men det arbeides med ytterligere dokumentasjon av dette.

Siden 1970-tallet har Veterinærinstituttet undersøkt et betydelig materiale innsendt fra lokale fiskehelsetjenester. Ondartede svulster har tidligere vært sjelden i norsk oppdrettsfisk.

Historikk og bakgrunn

Høsten 2005 ble det registrert tarmsvulster hos laks og regnbueørret i stamfiskanlegg. Svulstene var av typen karsinomer, og viste i noen tilfeller spredning til andre organer som lever og nyre.

Forut for dette hadde det vært påvist leverforandringer av ukjent årsak hos fisk fra de samme anleggene.

Den lokale fiskehelsetjenesten satte i samarbeid med stamfiskprodusenten, Veterinærinstituttet, Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) og Norges veterinærhøgskole (NVH) i gang omfattende undersøkelser for å finne årsakene til svulstene.

Fiskehelsetjenesten gjennomførte intensiverte stryke- og slaktelinjekontroll av til sammen ca. 20.000 fisk høsten 2005.

Disse fordelte seg på fire stamfiskanlegg og omfattet grupper av laks og regnbueørret fra generasjonen som ble kjønnsmoden høst/vinter 2005/06, samt laks som skulle strykes høsten 2006.

Forekomsten av tarmsvulster varierte fra 0 til 12 % i de ulike gruppene. I samme periode ble det også gjort tilfeldige funn av liknende tarmsvulster hos et lite antall matfisk, og det er registrert et lite antall tilfeller av helt andre svulsttyper. Høsten 2006 er flere stamfiskpopulasjoner undersøkt, og det er funnet at opptil 20 % av fisken har hatt svulster.

Arbeid for å finne årsaker

Fiskehelsetjenesten og Veterinærinstituttet har ved generelle sykdomsutredninger ikke påvist andre kjente sykdommer hos stamfisken, unntatt en viss forekomst av kardiomyopatisyndrom (CMS).

Avkom etter stamfiskgrupper er fulgt opp av fiskehelsetjenesten. Undersøkte rogngrupper etter hunner ved samme anlegg, både med og uten påviste tarmforandringer, har vist samme overlevelse fram til øyerogstadiet. All rogn fra fisk med leverforandringer er imidlertid kassert.

Innsamling av data fra felt om prestasjoner hos yngel fra rogn strøket høst/vinter 2005/06 tyder ikke på at det er spesielle problemer, siden det er registrert en meget høy klekkeprosent (96-97 %) og god overlevelse gjennom plommesekkstadiet og startfôringsperioden.

Stamfisk strøket høst/vinter 2005/06, og som fikk påvist svulster, ble fôret med et spesialprodusert stamfiskfôr fra samme produsent de siste månedene før kjønnsmodning.

Seinere undersøkelser av stamfisk og stamfiskkandidater, som har omfattet registreringer av mulige risikofaktorer, har bekreftet at fôr fra denne fôrprodusenten synes å være en faktor som disponerer for utvikling av tarmsvulster hos stamfisk.

Prøver av fôret som er gitt til fisk som utviklet svulster er undersøkt for organiske miljøgifter, tungmetaller, mykotoksiner mm. Så langt er det ikke funnet klare sammenhenger mellom slike stoffer og den økte svulstforekomsten. Effekten på tarmen med økt bruk av vegetabilier i fôret er et annet spørsmål som utredes.

Oppsummering

Siden små tarmsvulster er vanskelige å oppdage i forbindelse med normale slakteprosedyrer, kan problemet ha vært undervurdert. Tarmsvulster oppdages imidlertid lett når stamfisken undersøkes etter stryking.

Derfor er det usannsynlig at det tidligere har vært forekomster av tarmsvulster hos stamfisk i betydelig omfang. Stamfiskens lengre levetid kan ha betydning for at problemet manifesterer seg i større grad enn hos matfisk.

Mattilsynet, Veterinærinstituttet, næringsaktørene og fiskehelsetjenesten m.fl. fortsetter undersøkelsene av fôr og andre faktorer som kan tenkes å ha betydning for utviklingen av tarmsvulster.

Så langt ser det ikke ut til at tarmsvulstene er til plage for fisken, siden de oppdages som tilfeldige funn i forbindelse med slakting eller stryking. Forekomsten av svulster må likevel oppfattes som uakseptabel også fra et dyrevelferdssynspunkt. Det foreligger ingen indikasjoner på at svulstene medfører risiko i forhold til å benytte fisk som mat til mennesker.