Norges vei fra krise til suksess

Norsk økonomi anno 2010 fremstår som en enestående internasjonal suksess. – Usannsynlig at det kun skyldes flaks, fastslår BI-professor Erling Steigum i en analyse av norsk økonomi etter 1980.

Publisert

Fall og vekst

Fra 1977 til 1987 økte BNP i gjennomsnitt med 2,5 prosent årlig. I perioden fra 1987 til 1993 falt den gjennomsnittlige årlige veksten i BNP til 0,85 prosent. Fra 1993 til 2009 har veksten i BNP på ny skutt fart, og har i snitt økt med 3,15 prosent i året.

Fra 1977 til 1987 fikk vi i snitt 1,4 prosent flere sysselsatte årlig, og kunne notere oss for en gjennomsnittlig årlig produktivitetsvekst på 1,1 prosent (BNP-vekst på 2,5 prosent minus sysselsettingsvekst på 1,4 prosent).

I perioden fra 1987 til 1993 opplevde vi i snitt et årlig fall i sysselsetting på 1,08 prosent, mens produktiviteten i disse årene økte med 1,9 prosent i gjennomsnitt for hvert år.

I perioden fra 1993 til 2009 har sysselsettingen i snitt økt med 1,37 prosent per år, mens produktivitene i samme periode økte med 1,8 prosent (BNP-vekst på 3,15 prosent minus sysselsettingsvekst på 1,37 prosent).

 

Det er bare Luxemburg blant landene i OECD (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling) som nå har høyere brutto nasjonalinntekt (korrigert for forskjeller i kjøpekraft) per innbygger enn Norge.

Norsk økonomi har tapt mindre på den internasjonale finanskrisen i 2008–2009 enn de andre OECD-landene.

Det har ikke alltid vært slik. Vi skal ikke gå lenger tilbake enn på 1980-tallet og frem til begynnelsen av 1990-tallet da norsk økonomi hadde store problemer, både i form av lav produktivitetsvekst, høy inflasjon og til slutt mye arbeidsledighet.

Norsk økonomi etter 1980 er også historien om en økonomi som har gått fra krise til økonomisk vekst.

– Det er usannsynlig at Norges suksess utelukkende skyldes flaks, hevder professor Erling Steigum ved Handelshøyskolen BI i et nylig publisert arbeidsnotat fra Centre for Monetary Economics ved BI.

En god porsjon flaks

Norge har avgjort hatt flaks, og fremstår som en av de store vinnerne i internasjonale bytteforhold etter årtusenskiftet.

Prisen på olje og noen andre varer som Norge eksporterer til utlandet har gått opp samtidig som prisene på varene vi importerer har gått ned.

– Dette kan forklares med globalisering og sterk vekst i Kina og andre fremvoksende markeder.

Steigum dokumenterer at bruttonasjonalprodukt (BNP) i Norge har vokst også når vi ser bort fra gevinstene vi har oppnådd gjennom bytteforholdene i internasjonal handel (se tallene i faktaboks til høyre).

Stor pessimisme i 1993

Dersom vi tar en reise tilbake til året 1993, kommer vi til et Norge der pessimismen var stor. Arbeidsledigheten var over 8 prosent når vi tar med de som er på arbeidsmarkedstiltak.

– Mange økonomer fryktet den gang at den høye arbeidsledigheten ville sette seg og føre til et betydelig skift oppover i den strukturelle arbeidsledigheten, fremholder Erling Steigum.

Bankkrisen i 1991-1992 hadde kommet som et sjokk, og det var en mager trøst at bankproblemene og de økonomiske krisene i Sverige og Finland viste seg å bli mye verre enn i Norge.

En stor forskjell fra våre to naboland var at Norge kunne styrke utenriksøkonomien og statsfinansene gjennom en betydelig vekst i oljeinntektene som følge av høyere utvinningstakt.

– Dette førte også til at veksten i samlet BNP ble større enn veksten i Fastlands-Norge på 1990-tallet. Men det interessante er at også Fastlands-Norge hadde høy økonomisk vekst etter 1993.

Forklaringer på suksess

Professor Erling Steigum har vært opptatt av å finne frem til forklaringen på at Norge etter 1993 har vært en økonomisk suksesshistorie.

– Den sterke veksten i sysselsetting og produktivitet må tilskrives gode egenskaper ved norsk økonomi, fremholder samfunnsøkonomen.

I 1993 var en rekke reformer i den økonomiske politikken gjennomført. Inflasjonen var blitt lav, bankkrisen hadde blitt håndtert på en forbilledlig måte, et markedsbasert finans- og kredittsystem hadde blitt etablert, en gunstig skattereform hadde nettopp blitt gjennomført, og pengepolitikken var ikke lenger bundet opp til en fast valutakurs.

BI-professoren har identifisert sentrale elementer på veien fra krise til økonomisk suksess:

  • Et svært viktig element i den økonomiske politikken på 1990-tallet var det inntektspolitiske samarbeidet som førte til en moderat lønnsvekst og gradvis eliminering av den høye arbeidsledigheten.
     
  • Innføringen av et vesentlig mer langsiktig generasjonsperspektiv på finanspolitikken, koblet til etableringen av Statens petroleumsfond (nå kalt Statens pensjonsfond – Utland). Både de midlertidige petroleumsinntektene og den fremtidige befolkningsaldringen taler for å anlegge et langsiktig perspektiv på finansieringen av velferdsstaten.
     
  • Innføringen av handlingsregelen for budsjettpolitikken og inflasjonsmål for pengepolitikken i 2001 er to viktige reformer i norsk økonomisk politikk. Handlingsregelen har hittil virket etter hensikten ved at den har hindret ødeleggende konkurranse mellom politiske partier om å bevilge mest over statsbudsjettet. Innføring av inflasjonsmål for pengepolitikken (koblet til en delegering av den operasjonelle pengepolitikken til Norges Bank), og fleksibel valutakurs har vært en suksess – pengepolitikken har sørget for lav inflasjon og også bidratt til mer dempede konjunkturbevegelser.
     
  • Norges Bank spiller nå en nøkkelrolle i den økonomiske politikken, både gjennom pengepolitikken og forvaltningen av Statens pensjonsfond – Utland. Både Finanstilsynet og Norges Bank har utviklet kompetansemiljøer som løpende analyserer, overvåker og rapporterer sine vurderinger av den finansielle stabiliteten i norsk økonomi. Det er også etablert et system der Finansdepartementet, Norges Bank og Finanstilsynet har regelmessige møter der de deler informasjon og vurderer den finansielle stabiliteten. 

– Disse gunstige reformene kan føres tilbake til de lærdommer som myndighetene trakk av bankkrisen i 1991-1992, ifølge Erling Steigum.

Norges økonomiske suksess kan forklares gjennom en kombinasjon av flaks og dyktighet.

– Det er dyktighet gjennom vellykkede reformer som forklarer produktivitetsutvikling, stor utnyttelse av arbeidskraften, makroøkonomisk stabilitet og en trygg inntektssituasjon. Dette har vi fått til i en sterk internasjonal konkurransesituasjon, konkluderer han.

Referanse:

Artikkelen baserer seg på Steigum, Erling: Norsk økonomi etter 1980 – fra krise til suksess. Working Paper nr. 4-2010. Centre for Monetary Economics ved Handelshøyskolen BI.