Prediksjonsmarkeder er mer nøyaktige til å forutsi valgresultater enn meningsmålinger. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
Meningsmålinger treffer som kjent ikke alltid like godt, og nå viser det seg at det finnes mer treffsikre alternativer.
Under stortingsvalget 2009 gjennomførte Sveinung Arnesen, stipendiat ved Universitetet i Bergen og forsker ved UNI Rokkansenteret, et forsøk med et såkalt prediksjonsmarked.
I hans doktorgradsavhandling kommer det fram hvordan prognosene fra dette forsøket var mer nøyaktige enn hos sammenlignbare meningsmålinger for valget.
I et prediksjonsmarked, også kalt veddemålsbørs, kjøpes og selges «aksjer» som på en vanlig børs, men med det formål å spå fremtidige hendelser. Fremgangsmåten oppstod ved University of Iowa, der den traff godt på resultatene i amerikanske presidentvalg.
I Arnesens undersøkelser viste det seg at det også gjelder når partikonstellasjoner på Stortinget skal forutsis.
Treffer godt
Sveinung Arnesen har testet ut alternative fremgangsmåter for å gjøre kvalifiserte gjetninger om fremtidige valgutfall. (Foto: Kristine Gabrielsen)
Et åttitalls deltakere var med på Arnesens marked, og deres prediksjoner ble sammenlignet med meningsmålinger de siste seks ukene før valget. Markedsmekanismen gjorde resten av jobben.
– Da skilles det som er relevant fra det som ikke er relevant. De som deltar har gjerne en motivasjon for å delta som gjør at de da skaffer seg den informasjonen som trengs. De har også ofte en politisk interesse i utgangspunktet, sier Arnesen.
Forsøk med prediksjonsmarkeder har blitt gjennomført både med ekte penger og lekepenger, og resultatene viser faktisk at spådommene kan være like nøyaktige uten økonomisk insentiv, når flinke spekulanter bare vinner heder og ære.
Supplement
Til tross for metodens nøyaktighet tror ikke Arnesen at prediksjonsmarkedene kan utkonkurrere tradisjonelle meningsmålinger.
– Meningsmålinger er jo interessante av forskjellige grunner. De viser fram velgerens egne meninger og oppfatninger, og vil ha et representativt utvalg. Deltakerne i et prediksjonsmarked vil ikke være så representative for folket. Men det kan fungere som et spennende supplement.
Arnesen utviklet også en egen prediksjonsmodell i sitt doktorgradsarbeid som baserer seg på økonomisk stemmegivning.
I modellen vises sammenhengen mellom makroøkonomiske forhold og valgutfallet, og blant annet kommer det fram hvordan venstresidens oppslutning i etterkrigstiden påvirkes av nivået på landets arbeidsledighet.
Modellens vil også bli testet ut for treffsikkerhet ved fremtidige valg.
