Fraråder lokal parlamentarisme

– Kommuner og fylkeskommuner bør være kritiske til å innføre parlamentarisme, og jeg vil ikke anbefale det, sier doktorand Hans Petter Saxi. Han er særlig bekymret for opposisjonen.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

"(Foto: Clipart)" (Foto: Clipart)

Flere byer og fylkeskommuner har innført parlamentarisk styre, og flere vurderer å gå bort fra formannskapsmodellen.

Saxi har undersøkt hvordan overgang fra formannskapsprinsipp til det parlamentariske prinsipp har påvirket politikkutforming, maktfordeling og den offentlige debatten.

– Parlamentarisme har ikke utløst noen stor reformbølge i norsk kommunesektor. I dag er det parlamentarisme i byene Oslo og Bergen og i fylkene Hedmark, Nord-Trøndelag, Nordland og Troms, sier Saxi som disputerte ved Universitetet i Tromsø 21. mai i år. 

Forskjell på modellene

– Formannskapsmodellen, med brei representasjon i det utøvende organet, resulterer vanligvis i en konsensuspreget politikk. Innføring av parlamentarisme forventes å gi politikkutformingen et klarere majoritetspreg.

Formannskapsprinsippet og det parlamentariske prinsipp skiller seg på tre måter:

  • Det utøvende organet velges med proporsjonalt valg med formannskapsprinsipp, mens det velges med majoritetsvalg med parlamentarisme.
     
  • Det utøvende organet sitter trygt i fire år med formannskapssystem, mens et by- eller fylkesråd må fratre hvis et flertall av de folkevalgte uttrykker mistillit til rådet.
     
  • Administrasjonen ledes av en ansatt administrasjonssjef med formannskapssystem, mens denne erstattes med et politisk valgt råd med parlamentarisk styring.

I skyggenes dal

Hans Petter Saxi.

– I fylkeskommunene med parlamentarisme er flertallsråd blitt regelen, og politikken har fått et majoritetspreg.

 – Dette er i tråd med intensjonene med parlamentarismereformene, der politikerne ønsket å tydeliggjøre det politiske ansvaret og skillelinjene i politikken, sier Saxi.

Ved innføring av parlamentarisme overtar politikerne administrasjonen, og dette oppleves positivt av politikere.

– Baksiden av medaljen er imidlertid at opposisjonspolitikerne opplever at de vandrer i skyggenes dal. Opposisjonens frustrasjon skyldes at makt og ressurser konsentreres til partiene i posisjon og at fylkesrådenes møter er lukkede.

– At fylkeskommunen har få viktige oppgaver og at fylkestinget sjelden møtes, bidrar til opposisjonens følelse av avmakt.

– Av hensyn til opposisjonen bør derfor kommuner og fylkeskommuner være skeptisk til å innføre parlamentarisme, sier Saxi.

Konsensusstyre i byene

– En nærmere analyse av parlamentarismen i Oslo, Bergen og Nordland viser at politikkutformingen ikke har blitt mer majoritetspreget, slik man forventet. Særlig i storbyene har politikken fortsatt et konsensuspreg, forteller Saxi og fortsetter:

– Årsakene til dette er den norske valgordningen og flerpartisystemet som gjør at ettpartiregjeringer med majoritet ikke forekommer. Politikerne velger også i stor utstrekning å danne mindretallsregjeringer, noe som bidrar til å gi politikken et konsensuspreg.

Ikke økt publisitet

Saxi har i avhandlingen ”Fra konsensusstyre til majoritetsstyre? Innføring av parlamentarisme i norsk kommunesektor”, også analysert alt som ble skrevet om Nordland fylkeskommune i tre lokalaviser i 1997 og 2001.

Analysen av avisartiklene viser at det ikke ble skrevet mer om fylkeskommunen eller om fylkespolitikk etter overgangen til parlamentarisme.

– De viktigste grunnene var at fylkesrådet i Nordland besto av en konsensuspreget storkoalisjon i perioden 1999-2003, og at fylkesrådets møter var lukkede. Dermed mistet journalistene adgang til det utøvende organet, og det ble mindre å skrive om i avisene.

– Med parlamentarisme skulle man forvente en mer konfliktpreget politikk og flere negative oppslag. Analysen av avisartiklene viser imidlertid en klar økning i positive oppslag, avslutter Saxi.

Powered by Labrador CMS