- Nei, akkurat det har hverken han eller andre rikspolitikere noe garanti om, sier Øystein Sæbø

Han mener sosiale medier virker best på de som har bestemt seg.

- I valgkampen er sosiale medier uovertrufne som kommunikasjonskanaler til de som allerede har valgt parti. De får bekreftet at de har valgt rett, og får gode argumenter som de kan ta med seg inn i det som skjer på lokalt plan.

- Men aktivitet på sosiale medier er i seg selv sjeldent nok til å få politiske motstandere til å endre mening, sier Sæbø, som er førsteamanuensis ved Institutt for informasjonsvitenskap på Universitetet i Agder.

Sæbø har fulgt med og forsket på hvordan norske politikere har tatt i bruk internett som kommunikasjonskanal siden de første spede forsøk for 10 år siden.

Den gang, i forbindelse med kommune- og fylkestingsvalget i 2003, var det kun noen få politikere som brukte nettet som forum for å treffe sine velgere.

Også under stortingsvalget i 2005 og kommunevalget i 2007 var dette kun for spesielt interesserte. Men ved stortingsvalget i 2009 var mye endret.

- Da var for første gang alle partiene og viktige politikere på sosiale medier. Og i dag nå ses dette på som helt normalt - faktisk vil det vel bli sett på som unormalt dersom en rikspolitiker ikke er på Facebook i disse valgkampdager, sier Sæbø.

Følger USA og Frankrike

Han forteller også at det i alle fall så langt i valgkampen ser ut til at norske politikere bruker sosiale medier på tilnærmet samme måte som politikerne i både USA og Frankrike har brukt slike de siste årene.

Barack Obama og François Hollande brukte Facebook og andre sosiale medier til å mobilisere mange av dem som allerede er deres tilhengere, deres støtteapparat lokalt.

Disse lokale støttespillerne ble oppmuntret til å snakke med sine naboer, familier og venner. På den måten er kanskje den indirekte nytteeffekten størst, ved at tilhengere føler seg sett og nyttige, og mobiliserer mer enn de ellers villa ha gjort .

- Her hos oss er det i første rekke den politiske debatten lokalt som står i fokus, hvor en hilsen fra Jens eller Erna via deres egen facebookside bidrar til å engasjere egne tilhengere lokalt, sier Sæbø.

Skaper nærhet

Det er i fremste rekke de sosiale medienes iboende egenskaper som gjør dem til gode verktøy for stortingspolitikerne nå i valgkampen.

- Aldri tidligere har det vært like enkelt for en vanlig velger fra hvor som helst i landet å stille spørsmål direkte til en kandidat – og å få et direkte svar et øyeblikk senere. Det skaper nærhet, sier Sæbø.

Forskeren har også registret en betydelig økning i kommentarer, innlegg og ytringer knyttet til stortingspolitikernes hjemfylker, nå etter at valgkampen er kommet i gang for alvor. Dette gjelder særlig stortingspolitikere som er opptatt av gjenvalg.

- Igjen er det nærhet som gjelder. De er veldig kjappe med å fortelle om besøk de har hatt i landsdelen. Det er utpreget, og det gjelder for alle. Når det gjelder politikerne fra Agder er disse opptatt av alt fra Start til Node-bedriftene og andre lokale tema og saker, sier Sæbø. 

- Dette er saker de nå i valgkampen kommenterer hyppigere på sosiale medier enn ellers. I så måte gjør de det samme på sosiale medier som på andre arenaer; de vil vise at de er opptatt av velgerne sine selv om de bruker mye tid i Oslo, sier Sæbø.

Men vil det skaffe dem stemmer?

- De får kanskje noen marginale stemmer, men det endrer neppe de større strømningene. Det vi imidlertid ikke vet så mye om, er hva som ville skjedd dersom de ikke deltok aktivt på denne arenaen, sier Sæbø.

Den økende bruken av sosiale medier kan være en utfordring, og en mulighet for nye, og mer ukjente kandidater. Det tar tid å etablere seg på slike arenaer.

Dette er utfordrende for nye stortingskandidater.

Samtidig gir jo slike kanaler en mulighet for å komme til orde for mer ukjente kandidater som kanskje trenger en talerstol. Noen av dem har allerede lang erfaring med å bruke slike medier, noe som gir ett godt utgangspunkt for å profitere på dette også i valgkampen.

De store blir større

Et annet utviklingstrekk som forskerne ser, er at sosiale medier bidrar til å bygge opp de store navnene i politikken til å bli enda større.

På Facebook kan alle bli venn med Jens eller Erna, og kommunisere direkte med dem. Det bidrar til at de mest profilerte politikerne blir enda mer profilerte. Det er de store navnene som trekker.

Sæbø mener denne effekten er med på å gjøre det vanskeligere for nye kandidater å hevde seg enn før. Men samtidig åpner sosiale medier også for nye muligheter for enkeltkandidater.

- Normalt tar det svært lang tid å bygge opp en profil gjennom for eksempel oppslag i media. Men på internett kan dette gå mye fortere. På den måten handler dette også mye om god kommunikasjon, der den beste har alle muligheter for å vinne.

- Får du mange tilhengere på Facebook vil dette også bidra til at du får oppslag i media – og at du i sum blir mer kjent enn du var før, og dermed også en mulighet til å få flere stemmer, sier han. 

Innspill og engasjement

Nærhetsprinsippet som kjennetegner blant andre Facebook og Twitter, gjør det enkelt for alle og enhver å fremme direkte innspill rett til sine favorittpolitikere, få respons og dermed bidra til engasjement for politiske saker.

- I teorien er det i alle fall slik. Men i praksis er det nok noe mer nyansert, sier Øystein Sæbø.

- Men hvis vi skal snakke om en trend her, må det være at ja, innspill tas imot. Svar får en også. Men i og med at det stort sett er folk med samme politisk syn som diskuterer med hverandre, blir det lite debatt ut av dette. Det blir i stedet en bekreftelse av noe som alle er enige om fra før, med kanskje noen små justeringer.

- Det handler dermed mer om hvilke saker man ønsker å få fokus på, enn på å finne nye løsninger i brytninger med andre grunnsyn enn sitt eget, sier han.

Spent på perioden etter valget

Forskeren fra Agder følger ikke bare politikernes bruk av sosiale medier helt fram til valget 9. september, men også i perioden etterpå.

- Fra tidligere valg og også fra utlandet vet vi at politikernes bruk av og tilstedeværelse på sosiale medier endrer seg radikalt. Over natten reduseres aktiviteten til nærmest null, for så å ta seg litt opp igjen etter hvert.

- Det skal bli spennende å se om dette skjer like mye etter dette valget, eller om sosiale medier fremstår som en viktig arena for engasjement også utover høsten og året etter, avslutter Øystein Sæbø.