Difteri tar liv i fattige land
For 70 år siden rammet farlig difteri mange nordmenn. Vaksinen har utryddet sykdommen i Norge, men difteri er fortsatt et problem i verden.
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Hosten er hes. Halsen blir trang. Et barn som er rammet av difteri, også kjent som ekte krupp, kan ha store vanskeligheter med å puste.
Bakterien går til angrep på slimhinnene. Den danner en hinne av dødt vev i halsen som blokkerer luftveiene. I tillegg hovner halsen opp så mye at det blir vanskelig å svelge og få luft. Det kan ende med kvelningsanfall.
Som om ikke det var nok, skiller bakterien ut en gift som spres med blodet og med lymfen og kan skade hjertet og nervesystemet. Difteri kan være dødelig.
«Trondhjemsk halsesyke»
I Norge ble den lenge kalt «den trondhjemske halsesyke», etter et større utbrudd i Trondheim på midten av 1800-tallet. Helt fram til andre verdenskrig herjet difteriepidemier landet vårt, verst gikk det ut over barn under ti år.
«Lars Carl Eriksen Fjørtoft, gårdbruker og fisker på øya Fjørtoft utenfor Ålesund, fikk i 1885 nesten hele sin familie brått revet bort i løpet av noen skjebnesvangre uker i mars. Tre av hans fire barn mistet livet av det kirkeboken oppga som halsesyke. Anna Olivia på fire år døde 12. mars, Ole Anton på halvannet år 22. mars og Edvard Lauritz på sju år 27. mars.»
Slik er sykdommen som raskt og brutalt tok liv, beskrevet i Tidsskrift for Den norske legeforening.
Epidemi under krigen
I 1943 var det flere enn 22 000 som ble smittet, rundt 600 personer døde.
– Norge var et av de hardest rammede landene i Europa under denne epidemien, sett i forhold til folketallet, sier Jann Storsæter, overlege ved Folkehelseinstituttet.
Norge var et fattig land, og når folk bor tett og med dårlig hygiene, har de lettere for å smitte hverandre, forklarer Storsæter.
- Les også: Et host unna tuberkuloseepidemi?
Obligatorisk vaksine
Men Norge fikk sykdommen under kontroll, og de siste førti årene er det nesten ingen tilfeller. Mellom 1975 og 2014 rammet den bare sju personer, fire av dem var i samme familie. De få som blir smittet, har stort sett plukket opp bakterien i andre land.
Bedre levekår bidro kanskje til at sykdommen forsvant, men først og fremst kan vi takke vaksinen. Da difterien var på sitt verste under andre verdenskrig, innførte myndighetene obligatorisk vaksinering av alle skolebarn. Mange voksne ble også vaksinert.
I 1952 ble difterivaksinen en del av barnevaksinasjonsprogrammet. Siden har det knapt vært difteri i Norge.
Én av ti dør
På verdensbasis er difteri fortsatt et problem. Fattige land i Asia, Afrika, Sør- og Mellom-Amerika er utsatt. Også Norges eget nabolag har difteri: Russland, Ukraina, Hviterussland og Latvia.
Selv om 83 prosent av verdens barn blir vaksinert mot difteri, regner Verdens helseorganisasjon med at 2500 personer døde i 2011. Ikke alle får vaksiner, og vaksinen varer bare i noen år.
Det er enklere å behandle difteri enn før, med antibiotika som kom i bruk særlig fra 1950-tallet. Likevel er difteri fortsatt dødelig.
Når mellom fem og ti prosent dør, er det alvorlig å bli rammet.
Utbrudd når vi ikke vaksinerer
Derfor vaksinerer mange nordmenn seg før de drar til land med difteri. Folkehelseinstituttet anbefaler likevel at alle voksne tar en ny dose vaksine hvert tiende år, selv om de ikke skal reise. Dersom smitten kommer inn i landet, er vi bedre beskyttet. Du kan være bærer av difteribakterien uten å være syk.
Et utbrudd i vårt naboland viser hvor viktige vaksiner kan være.
Den tidligere Sovjetunionen fikk en stor difteriepidemi på 1990-tallet etter vaksineringen var trappet ned. Mer enn 5000 mennesker døde, 150 000 ble smittet.
Siden har Russland styrket vaksineprogrammet, og nå er situasjonen langt bedre.
Serum mot giften
I Norge ble det langt færre dødsfall da legene fra 1895 begynte å behandle pasientene med et serum som virket mot giftstoffene – et antitoksin. Før det døde inntil en av fem som ble syke.
Serumet brukes fortsatt, for å begrense skadene giftstoffene gjør på kroppen. Antibiotika virker nemlig bare mot selve difteribakterien, ikke mot giftstoffene den produserer. Men det ser ut til at vi er mindre utsatte for giftstoffer når vi er vaksinerte, forteller overlege Jann Storsæter ved Folkehelseinstituttet.
– Ingen kan forklare hvorfor de difteribakteriene som er farligst, fordi de produserer mye giftstoffer, har en tendens til å forsvinne fra befolkninger som er vaksinerte, sier Storsæter.
Fant difteribakterien i et sår
Difteri setter seg ikke bare i slimhinnene, den kan også invadere huden. Det hender at helsepersonell finner bakterien i et sår. Det skjedde nylig ved Bærum sykehus utenfor Oslo.
En mann kom inn med en infeksjon i et sår. Da prøvene fra såret ble undersøkt nærmere, viste det seg at han var smittet med huddifteri.
Legene ga ham antibiotika, og ved neste prøve var han friskmeldt. Bakterien slo aldri ut i sykdom. Men legene er alltid på vakt når de finner difteribakterien.
– Pasienten ble isolert, for bakterien kan spre seg fra såret, sier seksjonsoverlege Else Johanne Rønning ved Bærum sykehus.
Difteri i luftveiene har Rønning aldri sett.
– Og jeg håper at jeg aldri får se det, for det er en dramatisk utvikling av en halsinfeksjon, sier hun.
