– Tuberkulosen er på frammarsj også i Norge. Fra 1996 til 2013 var det en fordobling i antallet nye registrerte tilfeller, sier Trude Arnesen, overlege ved Avdeling for infeksjonsovervåking ved Folkehelseinstituttet, til forskning.no.

Norge klarte nesten å utrydde folkesykdommen tuberkulose ved hjelp av økt levestandard, bedre ernæring og større husrom, antibiotika, hyppige undersøkelser av befolkningen og BCG-vaksine til skoleelever fra 1947.

Men nå er sykdommen som først og fremst rammer fattige på full fart tilbake til rikere deler av verden. Oppblussingen skjer i vårt europeiske nabolag. London har fått den lite attraktive tittelen Vest-Europas tuberkulosehovedstad.

Bekymret for smitte

Foreløpige tall fra i fjor viser 408 utbrudd av tuberkulose i Norge. De aller fleste som blir syke har båret på smitten en stund.

• Les også: Én million barn får tuberkulose hvert år

– Vi kan på nytt få et problem med tuberkulose hvis vi ikke følger opp det smitteforebyggende arbeidet, sier Arnesen.

– Vi er bekymret for nysmitte. Det er fortsatt lite nysmitte i Norge, men det forekommer, sier hun.

– Et svært lite problem i Norge

Tuberkulosen gjør definitivt ikke inntog i Norge, mener Gunnar Bjune, professor i samfunnsmedisin ved Universitetet i Oslo.

– Den er et svært lite problem, sier Bjune til forskning.no.

Han tror noe av årsaken til den store forekomsten i London er at byen har flere strøk med dårlige boforhold, der det bor mange innvandrere fra land med mye tuberkulose. Hvis det blir situasjonen i Norge, tror han det er en potensiell fare for utbrudd også her.

Økningen i Norge skyldes først og fremst globaliseringen. Mer enn åtte av ti tilfeller som oppdages er hos innvandrere som har tatt med seg smitten fra et annet land.

Noen norskfødte blir også syke, mange av dem er eldre som har båret på smitten i mer enn femti år, fra tida da tuberkulose var en vanlig sykdom i Norge.

Få syke i Norge

Arnesen mener det er grunn til å følge nøye med på utviklingen.

– Vi følger opp risikogrupper, innvandrere fra områder med mye tuberkulose blir rutinemessig undersøkt ved ankomst, sier hun.

– Men vi kan bli flinkere til å oppdage sykdommen tidlig. Det kan være vanskelig å nå grupper som ikke snakker norsk og flytter mye rundt, det krever innsats fra både innvandreren, helsevesenet, arbeidsgivere og andre.

I Øst-Europa øker tuberkulosetilfellene, og Norge får mange arbeidsinnvandrere derfra. I Afrika og Sørøst-Asia er også tuberkulose utbredt.

• Les også: – Ebola-epidemi utenfor Afrika lite sannsynlig

Vi er likevel milevis unna at tuberkulose igjen blir en folkesykdom her.

– Norge er et av landene med færrest syke i verden, bare sju av 100 000 innbyggere, påpeker Arnesen.

I motsetning til fattigere land, har vi penger til å gi de syke en god behandling med antibiotika. Smittede får forebyggende behandling slik at sykdommen ikke bryter ut.

– Folk som får tuberkulose i Norge kan regne med å bli friske, sier Arnesen.

Leger glemmer å se etter tuberkulose

Når Folkehelseinstituttet gjør analyser av nye tuberkulosetilfeller, finner de at de fleste bakteriene kommer fra ulike bakteriestammer. Det betyr at de fleste tilfellene av sykdom bryter ut hos folk som har båret på smitten uten å være syke. Det er lite nysmitte her til lands.

Men i fjor brøt det plutselig ut tuberkulose på et danseakademi i Oslo. Sju personer ved akademiet ble syke, og flere andre ble syke av samme bakterie.

• Les også: – Alarmerende om superresistent tuberkulose

Utbruddet viser at smitte også kan skje utenfor risikogruppene, og her er ikke helsevesenet like flinke til å oppdage den, vedgår Folkehelseinstituttet.

– Er dere gode nok til å oppdage tuberkulose tidlig utenfor risikogruppene?

– Nei, vi er ikke gode nok til det. Norske leger ser i liten grad etter tuberkulose, fordi den er så sjelden, sier Arnesen.

Tar lang tid å oppdage

Nordmenn går i gjennomsnitt til legen etter å ha vært syke i to uker. Men ifølge Bjune tar det to måneder før de får riktig diagnose og behandling for tuberkulose.

– 75 prosent av tilfellene blir ikke oppdaget når pasienten er i kontakt med helsevesenet første gang, vi er ikke noe flinkere enn de er i fattige land, konstaterer Bjune.

– Legen gir ofte medisiner mot noe annet, og det forsinker oppdagelsen. Det er et problem fordi smitten kan spre seg i mellomtida, sier Bjune.

Han deltar i et prosjekt som er i ferd med å undersøke om en enkel test på legekontoret kan hjelpe. Den kan muligens avgjøre om pasienter med langvarig hoste bør sendes videre for å få undersøkt om det er tuberkulose de har.

Vil ha økt oppmerksomhet

Arnesen tror løsningen er økt oppmerksomhet hos leger om at tuberkulose er en sykdom som kan ramme nordmenn.

– Jeg mener ikke at alle som hoster behøver å undersøkes. Men om man hoster i mer enn tre uker, og mister vekt eller har andre symptomer i tillegg, bør legen tenke på tuberkulose, sier Arnesen.

• Les også: 7000 år gammel tuberkulose

I prinsippet kan man bli smittet hvor som helst.

– Tilfeldig smitte kan skje på trikken, i butikken og andre steder vi møter mennesker. Basillene beveger seg i lufta, gjennom hoste og spytt når man snakker, sier Bjune.

– Men tuberkulose er ikke veldig smittsomt. Hver person med smittsom tuberkulose vil i snitt bare være opphav til ett nytt tilfelle av smittsom tuberkulose, legger han til.

Slutt på BCG-vaksine til alle

Flere generasjoner ungdomsskoleelever har gruet seg til det som skulle være det største sprøytestikket av dem alle: BCG-vaksinen.

Nå er massevaksineringen historie, BCG gis bare til risikogruppene.

Med tuberkulose på frammarsj, hvorfor sluttet vi i 2009 å vaksinere befolkningen?

– En grundig utredning viste at det var lite å vinne på det, sier Arnesen.

Med få tilfeller ble det regnet som for dyrt å vaksinere alle.

Dessuten virker vaksinen bare delvis.

– Det diskuteres hvor effektiv den er. Den beskytter barn mot å bli syke med de alvorligste formene for tuberkulose, men på personer over 35 år har den ikke sikker effekt, sier Arnesen.

BCG-vaksinen hindrer heller ikke smitte, legger Bjune til.

– Man har erkjent at BCG-vaksinen ikke stopper utbredelsen av tuberkulose, sier han.

Svært mange barn i verden blir fortsatt vaksinert med BCG. Men mange tar nå til orde for å utvikle nye vaksiner mot tuberkulose.

Bjune forteller at minst 14 vaksiner er under utvikling i verden for tida. Håpet er at i hvert fall én av dem virker bedre enn BCG.

– Jeg er litt pessimistisk, for det er vanskelig både å finne opp den rette vaksinen og å ta den i bruk på verdensbasis, sier han.

– Urealistisk å utrydde

FNs tusenårsmål er å snu spredningen av tuberkulose. I Norge bør det være et mål å utrydde sykdommen, ifølge Folkehelseinstituttets veileder for helsepersonell.

Det tror verken Bjune eller Arnesen er realistisk.

– Med bakterier som er utbredt over hele jorda, med globalisering og nordmenns økte reiseaktivitet, er det bare en drøm. Men vi har gode muligheter til å holde omfanget på et lavt nivå, sier Bjune.

– Målet må være å hindre ny smitte i Norge, sier Arnesen.