Observasjoner og kjennskap til naturen har dannet ordtak og regler som har gått i arv:
«I dag du om sola ser en stor ring. I morgen du av sola ser ingenting.»
«Bue om aften en vandrer vil glede. Bue om morgen gir varsel om væde.»
«Når skodda legger seg i dalbunnen, blir det en god dag.»
«Aftenrøde gjør en god natt. Men morgenrøde drypper i hatt.»
«Tar kyrne vegen mot fjellet, blir det godt vær. Men søker de mot heimemarka, blir det ruskevær.»
For øyeblikket skinner jo sola fra skyfri himmel, men som vi vet kan det forandre seg relativt fort.
Og det er ikke bare meteorologene som kan si noe om været som kommer, kjenner du til værtegnene kan du kanskje forutsi været selv.
Visste du for eksempel at tordenvær er varsel om et kommende væromslag? Eller at om du ser en stor ring rundt sola i dag, vil du ikke se noe av sola i morgen?
Dette forteller Marianne Nitter, meteorolog og forskingssjef ved Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger.
Også dyrene har blitt brukt for å fortelle noe om været, et gammelt ordtak sier «Tar kyrne vegen mot fjellet, blir det godt vær. Men søker de mot heimemarka, blir det ruskevær.»
Se på skyene
Skyenes form, høyde og utseende er ofte en indikator på hvordan været vil bli. Så mange av de værtegn vi kjenner i dag, har rot i meteorologiske fenomen.
For eksempel når skyer ser ut som blomkålhoder, såkalte cumulusskyer, betyr det i utgangspunket at det blir godt vær.
Cumulusskyer kan utvikle seg til cumulonimbusskyer, som er større og mer kompakte enn «blomkålskyene», disse skyene varsler kraftige regnbyger.
Cumulusskyer kalles godværsskyer. (Foto: Wikimedia Commons)
Cirrusskyer, som kan se ut som om du har strøket ut siste strøk av maling fra en pensel, ofte ligger i forkant av et nedbørsområde og dermed kan være varsel om nedbør.
Også vindretningen kan fortelle oss noe om været som kommer, og i Rogaland vil for eksempel et østlig drag varsle fint oppholdsvær, mens vind fra sørvest overskyet vær med regnbyger.
