- Mot 2050 kan vi vente oss mer nedbør og økene vind, spesielt langs kysten, forteller professor Trond Iversen ved Institutt for geofysikk ved Universitetet i Oslo.

I kjent værmeldingsstil med norgeskart, værprognoser og pekestokk, legger Iversen ut om hvordan været blir - ikke i de nærmeste dagene, men i de nærmeste tiårene.

På bakgrunn av grundig forskning kan nå representanter for forskningsprosjektet RegClim presentere en mulig prognose for hvordan klimaet i Norge vil forandre seg i de nærmeste 50 årene. I en fersk rapport blir fastslått at de nå har mer viten om verdens og Norges fremtidige klima. Klima er rett og slett alle de værtypene som normalt forventes i løpet av en periode på 30 år.

Mer ekstremt

- Vi kan vente oss mer ekstremt vær i tiden fremover, sier Iversen.

Det vil si at nordmenn oftere vil oppleve dager med uvanlig mye nedbør eller dager med uvanlig sterk vind. Antall døgn med nedbør i Norge vil ikke øke like mye som mengden med regn. Det betyr at den nedbøren som kommer, vil bli mer intens, forteller Iversen.

- På Østlandet kan vi forvente oss mindre nedbør totalt sett. Men det vil oftere komme ekstremt mye nedbør over noen få dager. Det vil dermed også si at det blir flere dager med pent vær.

Mer regn i Bergen

Nedbørsmengden kommer til, i følge de ferske beregningene, å øke med om lag 20 prosent på Vestlandet og på kysten av Troms og Finnmark. Den største økningen kommer om vinteren og på høsten. Så bergensere som klager over at det regner mye i Bergen om høsten, burde kanskje tenke på å emigrere til Østlandet eller sydligere breddegrader!

På grunn av den globale oppvarmingen, blir vintrene i Norge mildere i årene som kommer. De største utslagene vil være i Nord-Norge og mer i innlandet enn på kysten. De laveste temperaturene kommer imidlertid til å øke mer enn de høyeste. I Finmark vil minimumstemperaturen på vinterstid øke med opptil tre grader.

På grunn av varmere klima er vegetasjonen i ferd med å krype oppover fjellsidene. I tillegg vil gress og annen vegetasjon få lengre vekstsesong i Norge, spesielt på Vestlandet.

Mindre snø

Vi kan vente oss mindre snøvær i Norge de nærmeste 50 årene. På Jæren vil nedgangen være på nesten 40 prosent. Men i høyfjellet vil det bli en liten økning, på grunn av økte nedbørsmengder om vinteren.

Sjansene for sterk vind og høye bølger kommer til å øke. Beregningene til RegClim viser at sterke vinder som under dagens forhold opptrer kun én gang i året, vil skremme vettet av fiskere og andre sjøfarende utenfor kysten av Troms og Finnmark minst dobbelt så ofte i 2050. I Barentshavet er det ventet at de verste bølgene vil være en meter høyere enn de er i dag.

Mot 2100

- Sannsynligvis vil alle disse tendensene bli forsterket i de neste 50 årene, og frem mot 2100, advarer Iversen. Med pekestokk, kart, tabeller og grafer, presenterer han de nyeste funnene fra RegClim sammen med fire andre forskere i prosjektet.

- Ser vi konsekvensene av menneskeskapte klimaendringer allerede i dag?

- Det er vanskelig å si noe helt klart om været i dag blir påvirket av klimaendringer svarer seniorforsker Inger Hansen-Bauer ved Meteorologisk institutt.

- Men fra slutten av 1960-tallet, og særlig siden tidlig på 1990-tallet har vi sett klare tendenser til mildere vintre og tørrere somrer. Og denne forandringen i værtype er nok menneskeskapt, sier Hanssen-Bauer.

- Så hvordan vil disse endringene påvirke livet i Norge?

- Det er vanskelig å si noe om hva som er gunstige og ikke gunstige konsekvenser av klimaendringer for oss som bare har greie på vær og vind, svarer seniorforsker Eivind A. Martinsen ved Meteorologisk institutt.