Ifølge Parisavtalen skal verdens land forsøke å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader.

Trond Iversen, seniorforsker ved Meteorologisk institutt og professor ved Universitetet i Oslo, har ledet et forskningsprosjekt som har sett på hvordan jordens klima påvirkes dersom vi klarer å nå dette målet.

Skadevirkninger fra værrelaterte hendelser vil reduseres betydelig om vi klarer å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 istedenfor 2 grader.

– Sammenliknet med 1,5 grader, gir 2 graders oppvarming mer nedbør i Nord-Europa. Det skyldes økt fordamping fra havene og flere lavtrykk som beveger seg lenger nord over Nord-Atlanteren. I middelhavslandene blir situasjonen motsatt, her kan det bli betydelig lengre perioder med lite nedbør, sier Iversen.

Det kan igjen gå ut over vannforsyningen i regionen, som forutsetter nok nedbør om vinteren.

Overraskende funn

– Jeg må si at jeg ble ganske overrasket over de markante forskjellene i tørke i sør og smelting av havis i nord, altså i Arktis. Det virker som om flere klimaprosesser passerer visse terskler mellom 1,5 og 2 grader. Det så jeg ikke for meg på forhånd, forteller Iversen.

Den største konsekvensen for Norge ved to graders oppvarming blir ifølge forskerne mer nedbør og spesielt mer intens nedbør.

Økende ulikheter

Flere studier inngår i Iversens prosjekt. En av disse viser en 20 prosent økning i dødelighet hos mennesker, knyttet til tørke dersom den globale oppvarmingen øker fra 1,5 til 2 grader.

En annen studie viser at de økonomiske ulikhetene mellom rike og fattige land forverres ytterligere. Det skyldes særlig at hetebølgene slår sterkere ut i subtropiske områder.

En tredje studie ser på hvordan temperatur- og nedbørekstremer påvirker prosesser og endringer av landjorden. Alle studiene inngår i det vitenskapelige grunnlaget for FNs klimapanel.

Betydelig forskjell

Den internasjonale klimaavtalen ble vedtatt i 2015, med mål om å begrense global oppvarming til «godt under» 2 °C. Helst skal oppvarmingen stoppe ved 1,5 grader sammenlignet med førindustriell tid.

Da avtalen ble undertegnet visste forskerne for lite om konsekvensforskjellen ved en halv grads oppvarming, og det internasjonale forskningsmiljøet ble invitert til se på konsekvensene.

– Å styre globale klimaberegninger til å treffe spesifiserte globale temperaturmål er nytt og ble aktualisert av avtalen fra Paris-møtet og beslutningen om å følge opp denne med en spesialrapport fra FNs klimapanel, sier Iversen.

Les også:

FNs klimarapport: – Det er viktig å ha et mål selv om svært få tror at det er mulig å nå det