Tester talestyring av nettsider

Forskere tester om det er mulig å styre nettsider som yr.no ved hjelp av tale.

Publisert
 (Foto: Colourbox)
(Foto: Colourbox)

Nettjenester og dataprogram blir lettere tilgjengelig for flere dersom vi kan velge hvordan vi styrer dem. Det er en av hypotesene til norske forskere som jobber med talestyring.
 
I sommer gjennomførte de en pilotstudie på talestyring av en nettside som henter værdata fra yr.no.

– Løsningen vi har testet, har et forenklet brukergrensesnitt sammenliknet med yr.no. Vi testet den på åtte personer med bevegelseshemning, ti med dysleksi eller lesevansker og åtte med synshemming, sier forsker Miriam Begnum i MediaLT.

Hvordan blir været?

For å styre nettsider med tale må du ha programvare som er gjenkjenner talte kommandofraser. I pilotprosjektet ble en prototype av en slik programvare installert på PC-ene.

– Brukerne løste oppgaver ved å bruke talekommandoer, mus eller tastatur. En typisk oppgave var «Hvordan blir været i Oslo lørdag kveld?», forteller Begnum.
 
For å se om det har noen hensikt å gi brukerne flere valgmuligheter og å finne ut hva de synes om å bruke tale, observerte forskerne hva testpersonene foretrakk og hvordan ulike interaksjonsmåter fungerte. I tillegg ble de intervjuet ombrukeropplevelsen.

– Vi kjenner ikke til at det tidligere er gjort noen tilsvarende testing av nettsteder i Norge, sier Magne Lunde som er daglig leder i MediaLT.

Forenklet brukergrensesnitt av yr.no som er testet i talestyringsprosjekt. (Skjermdump: SMUDI-prosjektet)
Forenklet brukergrensesnitt av yr.no som er testet i talestyringsprosjekt. (Skjermdump: SMUDI-prosjektet)

Enkelt og effektivt

Konklusjonen så langt er at talestyring av nettsider absolutt har noe for seg.

– Det ser ut som talestyring forenkler bruken og er mer effektivt, spesielt for de sterkt synshemmede og de sterkt bevegelseshemmede, sier Begnum.

– Studien bekrefter hypotesen vår om at det å ha flere valgmuligheter gjør tjenestene mer tilgjengelige. De som ikke ser, kan få lest opp svaret som syntetisk tale, og de som ønsker å bruke tale for å styre PC-en eller har liten erfaring med bruk av PC, kan slippe å bruke tastatur eller mus.

Hun legger til at sterkt funksjonshemmede gjerne trenger avansert hjelpemiddelteknologi for å styre mus eller tastatur, for eksempel skjermleser for blinde eller hodemus pluss skjermtastatur for bevegelseshemmede.

Det er ofte svært tid- og energikrevende både å lære seg å bruke hjelpemidlene og å bruke dem til å styre mus og tastatur.

Magne Lunde, Miriam Begum og Morten Tollefsen i MediaLT. (Foto: Norunn K. Torheim)
Magne Lunde, Miriam Begum og Morten Tollefsen i MediaLT. (Foto: Norunn K. Torheim)

– Det som er så flott, er at talestyring viste seg å være så enkelt og effektivt at det kunne benyttes av alle testerne, uavhengig av datakompetanse og funksjonshemming, påpeker hun.

Også for funksjonsfriske

Pilotstudien viser at de som er vant til hjelpemidler foretrekker tale, mens halvparten av de som ser, føler seg tryggere med mus og vil heller bruke det selv om det tar lenger tid.

– Jeg tror dette er en vanesak. Jeg tror ikke at kommende generasjoner vil la være å bruke tale dersom det går raskere, sier Begnum.

Talestyring av nettsider er en teknologi også funksjonsfriske kan ha glede av.

– Basert på resultatene fra pilotstudien tror vi at det kan være raskere å benytte tale enn mus, også for funksjonsfriske. Det vil være veldig interessant å undersøke dette videre med et større antall funksjonsfriske og se mer direkte på hvor effektivt tale er, sier Begnum.

Lenke:

Forskningsrådets program Kjernekompetanse og verdiskaping i IKT (VERDIKT)