Nasjonalt program for forskning og utdanning (NUFU-programmet) gir støtte til felles forskningsprosjekter, forskerutdanning og nettverk mellom norske institusjoner og universiteter i utviklingsland.
Universitetet i Bergen fikk i alt 72 millioner kroner i den siste NUFU-tildelingen. Ett av prosjektene som fikk midler er Globalization and Changes in the Cultures of Survival and Care in Ghana: From Capacity Building to Policy Dialogue.
Prosjektet bygger videre på forskningsarbeidet fra 2003 til 2007 som gjennom kulturstudier undersøkte forholdene innen omsorgen for de mest sårbare i Ghana.
Arbeidet har bidratt til å bygge opp kompetanse i samarbeid med Institute of African Studies ved University of Ghana, hvor flere doktorgradsstudenter er i gang med å gjennomføre omfattende feltarbeid.
Kapasitetsoppbyggingen innebærer også praktisk støtte til feltarbeid, og bedret tilgang til informasjonsdatabaser og skriftlig materiell for forskerne.
- Her er målet med vårt prosjekt: Vi vil forandre verden.
- Dette er et av stegene på veien mot et annerledes samfunn. Vår forskning danner grunnlaget for politisk handling, og dermed forhåpentlig også forbedring på sikt.
Det sier Asuncion St. Clair, som i vinter tok over stafettpinnen som prosjektleder etter professor Kari Wærness.
Wærness var en av initiativtakerne til forskningsprosjektet som nå går inn i fase 2, policy making, og som varer til 2011.
Samarbeid
Samarbeidet med instituttledelse og PhD-studenter fra Institute of African Studies ved University of Ghana er godt i gang, og flere har vært på lengre opphold ved UiB for å benytte seg av universitetets forelesere, veiledere og fasiliteter.
NUFU-prosjektet Globalization and Changes in the Cultures of Survival and Care in Ghana: From Capacity Building to Policy Dialogue ser grundig på omsorgsproblemene som oppstår i fattige land i kjølvannet av globaliseringen.
Ghana
Tilfellet Ghana er på mange måter overførbart til mange andre land i den tredje verden.
Politisk og økonomisk endring, migrasjon og modernitet har oppløst viktige familiestrukturer. Den såkalt utvidede familien med flere generasjoner i samme husstand som tok seg av hverandre, er i ferd med å forsvinne.
Den utvidede familien dannet tidligere en viktig og omfattende omsorgsstruktur.
Kapitalisme og globalisering tvinger mennesker til å arbeide på andre måter og andre steder enn tidligere, og ivaretakelsen av barn, eldre og syke blir skadelidende.
Omsorg faller bort
Slik situasjonen er nå, er det ingenting som erstatter eller kompletterer denne omsorgen. Både tuberkulose, hiv/aids og høy spedbarnsdødelighet er et stort problem i Ghana.
- Barnedødeligheten går ikke ned, selv om man kan si at samfunnet er mer moderne og utviklet nå. Årsaker til dette kan være at barn blir neglisjerte og feilernærte, og at sykdom ikke blir oppdaget tidsnok fordi mor er mye borte fra dem når hun arbeider, sier Kari Wærness.
Norm- og verdisystemet som Afrika får i forbindelse med globaliseringen er formet etter vestlig struktur.
Kvinners arbeid hjemme
Annonse
De må hurtig ta inn over seg den nyliberalistiske og kapitalistiske samfunnsformen uten å få sjansen til å utvikle et sosialdemokratisk velferdssamfunn slik vi har gjort.
- I Vesten er kjernefamilien tilpasset den kapitalistiske strukturen. I Ghana utgjør kvinners arbeid hjemme det usynlige velferdssamfunnet.
- Forståelsen av fattigdom gjennom økonomiske analyser som tar utgangspunkt i vår vestlige familiestruktur blir feil, når det handler om samfunn som er helt annerledes enn vårt, fortsetter Wærness.
"Asuncion St. Clair (t.v.), og Kari Wærness."
Sosiologiprofessoren er en av pionerene i Norden innen forskning på omsorgspolitikk og følgene av endringer i betingelser for den uformelle omsorgen.
Hun forteller også at Ghana står overfor et veldig stort problem med såkalt brain drain, hvor de dyktigste hodene drar utenlands etter endt utdannelse. Mer enn halvparten av legene og sykepleierne forsvinner fra landet.
