- Kapitalisme skaper fred

En åpen økonomi og et fritt marked forebygger væpnede konflikter, fastslår professor Indra de Soysa, og spissformulerer: - Kapitalisme skaper fred.

Publisert
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Det høres ut som et slagord fra svorne markedsliberalister, og vil sikkert provosere kritikere av nyliberalismen. Men professoren mener han har empirisk belegg for påstanden.

- Når vi ser på alle faktorer som bidrar til å forebygge konflikter, kommer økonomisk frihet ut som veldig viktig, også i forhold til andre faktorer som godt styresett, demokrati og menneskerettigheter, sier han.

Globaliseringseffekten

Indra de Soysa er professor i statsvitenskap ved NTNU og leder forskningsprogrammet for globalisering.

Sammen med kolleger ved NTNU og Institutt for fredsforskning i Oslo (PRIO) har han studert effekten av globalisering for indre konflikter.

- Vårt utgangspunkt var todelt. Bidrar globalisering til å skape fred og velstand, eller gir nyliberalismen et ”kappløp mot bunnen” som svekker statene og skjerper sosiale konflikter, slik kritikerne hevder?

Usynlig hånd eller jernneve?

Debatten er gammel. De Soysa trekker linjene tilbake til Adam Smith og hans ”usynlige hånd”: Selv om folk handler i egeninteresse, tjener det fellesskapets beste.

Karl Marx mente at ”markedets usynlige hånd” tvert imot var en jernneve som ga utbytting og større klasseskiller, og dermed skjerpede konflikter.

Dagens debatt om globalisering foregår i stor grad etter de samme ideologiske skillelinjene, mener professoren.

- Jeg er empiriker, ikke ideolog. Vi ønsket å undersøke disse sammenhengene med empiriske metoder.

Økonomisk frihet teller mest

De Soysa og hans kolleger har tatt utgangspunkt i PRIOs database over konflikter fra 1970 og framover. Den har de kjørt sammen med data for økonomisk frihet, og kontrollert mot en rekke andre variabler som er relevante for å dempe eller skjerpe faren for væpnede konflikter.

- Våre resultater er klare og robuste: Jo høyere grad av økonomiske frihet, jo mindre er risikoen for indre konflikter.

- Studien viser faktisk at økonomisk frihet teller mer enn faktorer som demokrati og godt styresett når det gjelder å forebygge væpnet konflikt, sier de Soysa.

Økonomisk frihet blir karakterisert som en investeringsvennlig politikk med fritt marked, effektivt vern av privat eiendomsrett, individuell økonomisk valgfrihet og begrenset statlig intervensjon.

Når opprør lønner seg

Indra de Soysa. (Foto: Tor H. Monsen)
Indra de Soysa. (Foto: Tor H. Monsen)

De Soysa bruker begrepet ”alternativkostnad” (”opportunity cost”) for å forklare den fredsskapende effekten av åpne markeder.

Væpnet opprør, eller kriminalitet, kan rett og slett bli vurdert som den mest lønnsomme investeringen, fordi alternativene er begrenset.

- En lukket økonomi, for eksempel med statlige monopoler, tvinger entreprenørvirksomheten inn i skyggene. Vi får smugling, organisert kriminalitet - eller væpnet opprør.

- Når staten kontrollerer de økonomiske ressursene, som i oljerike stater, blir også gevinsten ved å erobre statsmakten større, og konfliktrisikoen øker.

- Opprør har en prislapp, som alle andre investeringer. Man skal skaffe våpen og organisere grupper. Tamiltigrene brukte for eksempel 350 millioner dollar i året til våpenkjøp, sier de Soysa, og velger et eksempel fra sitt hjemland Sri Lanka.

I en åpen økonomi kan gevinsten være atskillig større ved å investere penger og innsats i markedet. I slike samfunn er faren mindre for akkumulering av ”opprørskapital”.

- Se på borgerkrigene i Afrika: Hva kunne ha skjedd dersom krigsherre og tidligere president i Liberia, Charles Taylor, hadde tjent mer på å investere i produktiv virksomhet enn i opprør?

Hvordan skape fred?

Norge markedsfører seg selv som fredsnasjon, og har vært engasjert i en lang rekke forsøk på å løse konflikter rundt om i verden. Indra de Soysa oppsummerer innsatsen som ”100 prosent mislykket”.

Erkjennelsen av at et åpent, fungerende marked er en fredsgaranti bør få konsekvenser både for bistanden og fredsframstøtene, mener han.

- Tradisjonell bistand har verken gitt fred eller utvikling. Tvert om kan bistanden stimulere en rentenistøkonomi som hemmer lønnsomme investeringer.

- Dersom vi ønsker å bidra til fred og utvikling, bør vi heller bidra til å bygge opp fungerende markeder som gjør det lønnsomt å investere i produktiv virksomhet i stedet for i væpnet konflikt, sier de Soysa.