Drapet på John F. Kennedy på høring i Kongressen: – Den villeste fiaskoen, sier forsker
En arbeidsgruppe, 80.000 dokumenter og en høring i Kongressen i USA skulle snu landets største mordgåte på hodet. Men wow-effekten uteble, mener forsker.
– JFK-saken er en av sakene som rett og slett ikke vil bli borte, uansett hvor mye MSM (mainstream medier, red.anm.) forsøker å minimere den eller få den til å forsvinne.
Det sa et av de fire vitnene i Kongressens høring 1. april om mordet på president John F. Kennedy. Han heter James DiEugenio og har skrevet to bøker om mordet.
Et annet vitne var filmregissøren Oliver Stone, som står bak den Oscar-vinnende filmen JFK. Begge hevder at det holdes tilbake informasjon om mordet i 1963 som bør fram i lyset og som vil omskrive historien.
Kasper Grotle Rasmussen, som forsker på konspirasjonsteorier og USAs historie, fulgte med på høringen. Han forklarer at det skal mye til for at historikerne og myndighetene skal skrive om historien.
Ville trengt tungtveiende bevis
– Det vil trenges tungtveiende bevis som skal overbevise en veldig stor gruppe mennesker, sier den danske forskeren ved Institutt for Kultur- og Språkvitenskap ved Syddansk Universitet til Videnskab.dk.
Høringen ble holdt i Kongressen etter initiativ fra en nyopprettet arbeidsgruppe, kalt Task Force on the Declassification of Federal Secrets. Den skal også undersøke mordet på Martin Luther King, mordet på Robert F. Kennedy, Epstein-filene, 9/11 og covid-19-pandemiens opprinnelse.
– De tre representerer noe av det mest kritiske
Tre av de fire vitnene i Kongressen mener det er soleklart at den offisielle forklaringen er mangelfull.
– De tre representerer noe av det mest kritiske overfor den offisielle forklaringen man kan finne, sier Rasmussen.
Oliver Stone har laget en film hvor han setter spørsmålstegn ved den offisielle forklaringen fra 1991. James DiEugenio og Jefferson Morley er begge forfattere som undersøker saken på egen hånd og ikke godtar de offisielle forklaringene.
Kritikken deres går blant annet på dette:
- At Lee Harvey Oswald ikke var alene om drapet.
- At mordet på Lee Harvey Oswald to dager etter attentatet ikke var tilfeldig.
- Og at det var organisert av Sovjetunionen eller kanskje av USA selv.
Men kritikken er ikke akkurat noe som historikere og anerkjente journalister er enige i, sier Rasmussen. Det er bred enighet om at Oswald handlet alene og at det ikke var en sammensvergelse blant historikere og forskere.
Derfor ville det måttet komme sterke bevis enten fra vitnene selv eller fra de nylig offentliggjorte dokumentene for at historien om JFK-mordet skulle bli skrevet på nytt.
– En fiasko
Mest lest
Rasmussen har forsket på John F. Kennedy. Han hadde forventninger til høringen og arbeidsgruppen, men ble skuffet.
– Det var den villeste fiaskoen. Den største wow-effekten er at de har laget denne arbeidsgruppen, sier han.
Det kom ikke ny kunnskap på bordet. Det er fortsatt like usannsynlig at det var to skyttere eller en stor sammensvergelse som det var før møtet, ifølge forskeren.
Og det er trist, mener Rasmussen. For det er store, ubesvarte spørsmål rundt mordet på John F. Kennedy som kunne blitt belyst av historikere og andre forskere som har gransket saken i flere tiår.
– De ser mye på FBIs og CIAs rolle i dette. Skulle de ha stoppet Lee Harvey Oswald tidligere, og ligger det dokumenter gjemt som setter dem i et dårlig lys?
Det kan være årsaken til at dokumentene er holdt hemmelige, forklarer Rasmussen.
Oswald var allerede kjent av etterretningstjenestene i USA. Historikere stiller derfor spørsmål ved det tjenestene gjorde den gangen. Kanskje de handlet for sent og gjorde for lite for å stoppe ham.
Men det var ikke disse stemmene som fikk bli hørt i Kongressen, til Rasmussens store skuffelse.
Skal jobbe videre i et halvt år
Ledige stillinger
Arbeidsgruppen skal fortsette sitt arbeid i et halvt år. Men det er uklart hvor mye tid de kommer til å bruke på JFK-mordet fremover. De har nemlig også mye annet å gjøre.
Det neste halvåret skal de undersøke noen av de mest omstridte hendelsene i nyere amerikansk historie. Alt fra mordet på Martin Luther King til Epstein-filene og Covid-19.
Rasmussen har senket sine forventninger til arbeidsgruppen kraftig. Verken høringene eller offentliggjøringen av 80.000 dokumenter om JFK-mordet har gitt særlig mye ny kunnskap.
Men det er ifølge ham to interessante ting å ta med fra høringen og arbeidsgruppens arbeid:
– Det er interessant å se hvordan man (politikerne og vitner i høringen, red.anm.) forsøker å holde disse historiene i live, sier han.
Det andre er at når, eller hvis, gruppen skal undersøke de nyere hendelsene, er vi ikke lenger 60 år tilbake i tid. Da vil ikke de fleste øyenvitnene være døde. Det er for eksempel ikke lenger siden enn 2019 at milliardæren Jeffrey Epstein døde i fengsel, kort tid før rettssaken om menneskehandel og seksuelle overgrep skulle starte.
– Hvis de skal se på denne Epstein-listen, gjelder det dagens FBI. Da blir det interessant om de kan få noe utlevert, sier Rasmussen og viser til at det har vært svært lite informasjon om saken.
© Videnskab.dk. Oversatt av Trine Andreassen for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.
LES OGSÅ
Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?
Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.
