Drapet på John F. Kennedy på høring i Kongressen: – Den villeste fiaskoen, sier forsker
En arbeidsgruppe, 80.000 dokumenter og en høring i Kongressen i USA skulle snu landets største mordgåte på hodet. Men wow-effekten uteble, mener forsker.
John F. Kennedy var president i USA fra januar 1961 til han ble skutt og drept 22. november 1963. Han tilhørte Det demokratiske partiet.(Foto: Victor Hugo King/Library of Congress/Reuters/NTB)
BenjaminHeideJournalist i Videnskab.dk
Publisert
– JFK-saken er en av sakene som rett og slett ikke vil bli borte, uansett hvor mye MSM (mainstream medier, red.anm.) forsøker å minimere den eller få den til å forsvinne.
Det sa et av de fire vitnene i Kongressens høring 1. april om mordet på president John F. Kennedy. Han heter James DiEugenio og har skrevet to bøker om mordet.
Et annet vitne var filmregissøren Oliver Stone, som står bak den Oscar-vinnende filmen JFK. Begge hevder at det holdes tilbake informasjon om mordet i 1963 som bør fram i lyset og som vil omskrive historien.
Kasper Grotle Rasmussen, som forsker på konspirasjonsteorier og USAs historie, fulgte med på høringen. Han forklarer at det skal mye til for at historikerne og myndighetene skal skrive om historien.
Ville trengt tungtveiende bevis
– Det vil trenges tungtveiende bevis som skal overbevise en veldig stor gruppe mennesker, sier den danske forskeren ved Institutt for Kultur- og Språkvitenskap ved Syddansk Universitet til Videnskab.dk.
Høringen ble holdt i Kongressen etter initiativ fra en nyopprettet arbeidsgruppe, kalt Task Force on the Declassification of Federal Secrets. Den skal også undersøke mordet på Martin Luther King, mordet på Robert F. Kennedy, Epstein-filene, 9/11 og covid-19-pandemiens opprinnelse.
Hvem vitnet om JFK-mordet og hvorfor?
Høringen foregikk i USAs lovgivende nasjonalforsamling, i kongressbygningen Capitol i Washington, D.C. Målet med denne og kommende høringer er å finne ut hva som virkelig har skjedd i en rekke saker og hvorfor dokumentene har blitt holdt unna offentligheten.
Vitnene i JFK-høringen:
Oliver Stone: Den Oscar-vinnende regissøren av filmen JFK fra 1991. Hevder at mordet er resultat av en sammensvergelse. Kritiserer CIAs rolle i drapssaken og Warren-kommisjonens konklusjon om at Lee Harvey Oswald var alene om drapet.
Jefferson Morley: Journalist og redaktør av JFK Facts-bloggen om konspirasjonsteoriene rundt mordet. Hevder at det er skjulte bevis som involverer CIA og Pentagon.
James DiEugenio: Forfatter og ekspert på JFK-mordet. Har skrevet bøker om teoriene rundt mordet.
Arbeidsgruppen har selv valgt vitnene. De tre nevnte ble utpekt av de republikanske medlemmene. I tillegg valgte demokratene vitnet John Davisson, som er seniorrådgiver for Electronic Privacy Information Center (EPIC).
Tre av de fire vitnene i Kongressen mener det er soleklart at den offisielle forklaringen er mangelfull.
– De tre representerer noe av det mest kritiske overfor den offisielle forklaringen man kan finne, sier Rasmussen.
Oliver Stone har laget en film hvor han setter spørsmålstegn ved den offisielle forklaringen fra 1991. James DiEugenio og Jefferson Morley er begge forfattere som undersøker saken på egen hånd og ikke godtar de offisielle forklaringene.
Kritikken deres går blant annet på dette:
At Lee Harvey Oswald ikke var alene om drapet.
At mordet på Lee Harvey Oswald to dager etter attentatet ikke var tilfeldig.
Og at det var organisert av Sovjetunionen eller kanskje av USA selv.
Men kritikken er ikke akkurat noe som historikere og anerkjente journalister er enige i, sier Rasmussen. Det er bred enighet om at Oswald handlet alene og at det ikke var en sammensvergelse blant historikere og forskere.
Derfor ville det måttet komme sterke bevis enten fra vitnene selv eller fra de nylig offentliggjorte dokumentene for at historien om JFK-mordet skulle bli skrevet på nytt.
Hva er den offisielle forklaringen?
Warren-kommisjonen i 1964 ga den offisielle forklaringen på mordet på John F. Kennedy.
Ifølge rapporten handlet Lee Harvey Oswald alene da han skjøt presidenten fra 6. etasje i Texas School Book Depository i Dallas 22. november 1963.
Oswald ble arrestert kort tid etter, men ble selv drept to dager senere av nattklubbeieren Jack Ruby. Warren-kommisjonen konkluderte med at det ikke var bevis for en konspirasjon.
Kasper Grotle Rasmussen sier at forklaringen ble bredt akseptert i den amerikanske befolkningen på 1960-tallet.
Senere undersøkelser, inkludert en kongresshøring i 1979, antydet imidlertid at det sannsynligvis var en bredere sammensvergelse. Det bidro til en mistro og spekulasjoner som har vedvart.
Årsaken til skepsisen må ifølge Rasmussen særlig ses i lys av at regjeringen ble upopulær på grunn av Vietnamkrigen, Watergate-skandalen og borgerrettighetskampen. Stor misnøye i befolkningen med en regjering er perfekt grobunn for konspirasjonsteorier.
Rasmussen har forsket på John F. Kennedy. Han hadde forventninger til høringen og arbeidsgruppen, men ble skuffet.
– Det var den villeste fiaskoen. Den største wow-effekten er at de har laget denne arbeidsgruppen, sier han.
Annonse
Det kom ikke ny kunnskap på bordet. Det er fortsatt like usannsynlig at det var to skyttere eller en stor sammensvergelse som det var før møtet, ifølge forskeren.
Og det er trist, mener Rasmussen. For det er store, ubesvarte spørsmål rundt mordet på John F. Kennedy som kunne blitt belyst av historikere og andre forskere som har gransket saken i flere tiår.
– De ser mye på FBIs og CIAs rolle i dette. Skulle de ha stoppet Lee Harvey Oswald tidligere, og ligger det dokumenter gjemt som setter dem i et dårlig lys?
Det kan være årsaken til at dokumentene er holdt hemmelige, forklarer Rasmussen.
Oswald var allerede kjent av etterretningstjenestene i USA. Historikere stiller derfor spørsmål ved det tjenestene gjorde den gangen. Kanskje de handlet for sent og gjorde for lite for å stoppe ham.
Men det var ikke disse stemmene som fikk bli hørt i Kongressen, til Rasmussens store skuffelse.
Dette sier historikerne
Historikere og forskere som har tatt for seg JFK-mordet og rettsforløpet, er i det store og hele enige med Warren-kommisjonens konklusjon fra 1964.
Det betyr ikke at alle historikere er enige om hva som var etterretningstjenestenes rolle under og etter attentatet. Det betyr heller ikke at det ikke stilles spørsmål ved forløpet.
Men det er enighet om at Lee Harvey Oswald handlet alene. Det var bare én person som avfyrte skuddene. Det var ingen sammensvergelse med Sovjetunionen eller USA.
Arbeidsgruppen skal fortsette sitt arbeid i et halvt år. Men det er uklart hvor mye tid de kommer til å bruke på JFK-mordet fremover. De har nemlig også mye annet å gjøre.
Det neste halvåret skal de undersøke noen av de mest omstridte hendelsene i nyere amerikansk historie. Alt fra mordet på Martin Luther King til Epstein-filene og Covid-19.
Rasmussen har senket sine forventninger til arbeidsgruppen kraftig. Verken høringene eller offentliggjøringen av 80.000 dokumenter om JFK-mordet har gitt særlig mye ny kunnskap.
Men det er ifølge ham to interessante ting å ta med fra høringen og arbeidsgruppens arbeid:
– Det er interessant å se hvordan man (politikerne og vitner i høringen, red.anm.) forsøker å holde disse historiene i live, sier han.
Annonse
Det andre er at når, eller hvis, gruppen skal undersøke de nyere hendelsene, er vi ikke lenger 60 år tilbake i tid. Da vil ikke de fleste øyenvitnene være døde. Det er for eksempel ikke lenger siden enn 2019 at milliardæren Jeffrey Epstein døde i fengsel, kort tid før rettssaken om menneskehandel og seksuelle overgrep skulle starte.
– Hvis de skal se på denne Epstein-listen, gjelder det dagens FBI. Da blir det interessant om de kan få noe utlevert, sier Rasmussen og viser til at det har vært svært lite informasjon om saken.
