Donald Trump bruker ofte uttrykket falske nyheter, også i årets valgkamp. Begrepet alternative fakta kommer fra Trumps pressesjef.(Foto: Jeffrey Phelps / AP Photo / NTB)
Faktasjekking kan få oss til å tvile på alle nyheter
Når vi får høre at det er massevis av falske nyheter der ute, mister vi tilliten til all informasjon, viser ny studie.
Faktasjekking har blitt en viktig motvekt mot spredning av falske nyheter, spesielt etter den amerikanske valgkampen i 2016.
En internasjonal studie undersøkte effekten av faktasjekking. Den fant at selv om faktasjekking reduserer troen på falske nyheter, øker det også skepsisen til ekte nyheter.
Studien viste at eksponering for faktasjekking kan føre til generell medieskepsis. Dette reiser spørsmål om hvordan faktasjekking bør balanseres for å unngå å undergrave tilliten til pålitelig journalistikk.
Forskerne bak studien foreslår at journalister setter feilinformasjon inn i en sammenheng. Når de forteller om en falsk nyhet, bør de også presentere hva som er sant, gjerne med utgangspunkt i forskning.
Uttrykket fake news, altså falske nyheter, fikk gjennomslag i den amerikanske valgkampen i 2016. Donald Trump brukte uttrykket om medieomtale han ikke likte.
Andre uttrykk dukket opp i samme valgkamp, som alternative fakta, opplevd sannhet og post-truth.
Falske nyheter er ikke et nytt fenomen. Desinformasjon blir brukt i krig, politikk og sosialt, for å sverte motstandere, selge usannheter eller forvirre.
Mottrekket er faktasjekking. Det gjør både mediene selv og uavhengige organisasjoner.
Etter valgkampanjen i 2016, skjøt faktasjekkingen fart. De neste to årene ble 50 nye uavhengige faktasjekkere etablert, ifølge nyhetsbyrået Reuters.
I Norge kom Faktisk.no i 2017, finansiert som et spleiselag mellom de største mediene.
Nå har en internasjonal gruppe forskere sett på effekten av faktasjekking på folk og ulike strategier for å bekjempe falske nyheter.
Tre strategier mot falske nyheter og misinformasjon:
Faktasjekking: Når faktasjekkere eller mediene selv sjekker om påstander stemmer. For eksempel ble det hevdet i en viral video at om du blir tatt i bilettkontroll, så er det bare å gå. Ingen kan stoppe deg. Faktisk.no sjekket om dette er riktig.
Opplæring i kildekritikk: Det handler om å forebygge at folk faller for falske nyheter, gjennom å lære dem kritisk lesing av nyheter. Et eksempel er Ti tips for å avsløre falske nyheter fra Facebook.
Journalistikk som avslører falske nyheter: Når aviser og andre medier omtaler omfanget av falske nyheter, eller de avslører at en påstand ikke er sann. Et eksempel er NRKs omtale av at russiske medier påsto at svenske myndigheter ville tillate utplassering av atomvåpen på svensk jord.
Falske påstander om misbruk
Mer enn 6.000 personer fra USA, Polen og Hongkong ble rekruttert til studien. Forskerne valgte de tre landene fordi de er så ulike både i kultur og politikk.
Deltakerne fikk se falske nyheter med faktasjekk. For eksempel: Nylig hevdet politiker XX at statsansatte i XX har brukt offentlige midler til å bygge svømmebasseng hjemme hos seg selv. Denne påstanden har blitt vurdert som falsk av uavhengige faktasjekkere. Påstanden er oppdiktet.
Etterpå ble deltakerne bedt om å vurdere nyheter som ikke var falske. Hvor mye stolte de på disse nyhetene?
De ble også spurt om hvor mye de stolte på media, forskere og myndighetene.
Resultatene viser at tiltak mot desinformasjon har en pris, skriver forskerne i studien.
Mer skeptiske til ekte nyheter
Selv om faktasjekk var effektivt mot falske nyheter, så økte det samtidig deltakernes skepsis til ekte nyheter. De vurderte både falsk og sann informasjon som unøyaktige og upålitelige.
Det gjaldt særlig deltakerne fra Polen og USA.
Morten Langfeldt Dahlback er leder for innovasjon og teknologi i Faktisk.no.
Han synes studien er veldig interessant, men at det er vanskelig å si hvor godt resultatene gjelder for Norge.
– I alle former for kritisk journalistikk er det en balansegang mellom hvordan den kan redusere tilliten og nytten avsløre ting det er viktig å peke på. Vi i Faktisk.no mener vi er på riktig side av den balansen, sier Morten Langfeldt Dahlback.(Foto: Rim Hjelde Elmofty / Faktisk.no)
– Når vi ser så store forskjeller på reaksjonen
i de tre landene, så er det vanskelig å forutsi hvordan en tilsvarende
undersøkelse ville blitt i Norge, sier Dahlback til forskning.no.
Annonse
Han håper på en lignende studie her i Norge.
– Det hadde vært
veldig spennende. Vi tror vi har en god effekt av det vi gjør, men vi har jo
ikke håndfaste data, sier han.
Mye mer sant enn usant
Selv mener forskerne bak studien at resultatene er foruroligende. Tross alt er det langt mer sann enn usann informasjon i både tradisjonelle og sosiale medier.
De tror at påstander om at det er massevis av farlige, falske nyheter der ute, reduserer tilliten til nyheter generelt og at det øker folks mistillit.
– Dessverre blir problemet med desinformasjon hauset
opp som veldig stort og nært oss alle. Men det stemmer ikke. Så vidt vi vet er det ikke enorme mengder feilinformasjon i Norge, selv om det som
finnes, kan gjøre mye skade, sier Dahlback.
Han mener det er feil å skremme folk med falske nyheter.
– Vi må ha en nøktern og realistisk tilnærming. Overdrivelser kan ha som
konsekvens at tilliten blir mindre, uten at det er grunn til det, sier han.
Dahlback synes det er bra at forskerne bak studien også er opptatt av å gjøre faktasjekk på best mulig måte.
Skjevhet og partiskhet i nyhetsdekning er mer utbredt, og derfor et større problem for demokratiet enn desinformasjon, skriver forskerne i studien.
De mener det er viktig å lære folk om hvordan nyheter og informasjon balanseres.
Annonse
– Det kan få folk til å se etter flere kilder og perspektiver. Det gir dem en mer helhetlig forståelse av et problem, uten at det gjør dem mer skeptiske til all informasjon, mener forskerne.
De foreslår også at journalister setter feilinformasjon inn i en sammenheng. Når de forteller om en falsk nyhet, bør de også presentere hva som er sant, gjerne med utgangspunkt i forskning.
I Faktisk.no jobber de med mer enn faktasjekk.
Både tillit til og kritikk av kilder
– Det er vel så viktig for oss å vise teknikker og metoder for finne kilder som du
kan stole på. Vi jobber med både kildetillit og kildekritikk. Uten en balanse mellom de to ender vi i en situasjon
der det er lett å bli mistroisk til alt, og det
leder jo til konspirasjonsteorier og overdreven skepsis, sier Dahlback.
Faktisk.no ser også på relevansen av det de faktasjekker.
– Vi ønsker ikke å gi ting mer oppmerksomhet enn det bør ha. De villeste konspirasjonsteoriene, som få personer tror på, kan nå ut til et større publikum hvis de blir faktasjekket.
Flere studier og undersøkelser har vist at folk ofte treffer på falske nyheter i mediene. Men fungerer det å oversvømme sosiale medier med falske nyheter, hvis man vil påvirke folk?
Trodde ikke på falske nyheter fra Russland
En annen gruppe forskere har undersøkt effekten av falske nyheter.
De gjorde en spørreundersøkelse blant 20.000 personer i 20 europeiske og amerikanske land. Norge var ikke med i undersøkelsen.
Deltakerne ble spurt om to påstander som har versert i sosiale medier. Den ene var at den ukrainske regjeringen er antisemittisk og kontrollert av nynazister. Den andre var at USA finansierte utviklingen av biologiske våpen i Ukraina.
Resultatene viste at et stort flertall ikke trodde på de falske nyhetene.
Men det var stor variasjon mellom landene. I Sverige var det bare 3 prosent som trodde på de to påstandene. 14 prosent trodde på en av dem.
I Serbia var det derimot 35 prosent som trodde på begge påstandene og 65 prosent som trodde på en av dem.
Forskerne i denne studien sjekket om deltakerne trodde på konspirasjonsteorier. De skulle si seg enig eller uenig i påstander som: Livene våre er styrt av hemmelige planer klekket ut på ukjente steder.
Det var flest folk som trodde på konspirasjonsteorier i Brasil, færrest i Sverige.
Personer som var åpne for konspirasjonsteorier, trodde på den russiske propagandaen.
