Verktøyet som anbefales fanger ikke godt nok opp risikofaktorer knyttet til dagliglivet og den kommunale hverdagen, ifølge doktorgradsarbeidet som er utført ved Universitetet i Stavanger.

Aud Solveig Nilsen har studert to risikoverktøy og sett på følger ved bruken av dem i to kommuner.

Hun peker på svakheter ved begge verktøyene og anbefaler en kombinasjon av dem.

- Å bruke bare ett av verktøyene gir en ufullstendig risikovurdering i en kommune, sier Nilsen.

ROS og DagROS

Kommunal risikohåndtering handler om å kartlegge og forebygge uønskede hendelser, som større ulykker, flom, ras og bortfall av strøm over tid.

For å gjøre kommunene bedre i stand til dette, utarbeidet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) en veileder i 1994.

Den fikk navnet risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) og er fortsatt gjeldende. Ifølge tall fra direktoratet blir ROS benyttet i tre av fire kommuner.

I 2002 ble det også utviklet et alternativt risikoverktøy på initiativ fra Klepp kommune på Jæren, fordi ROS ble funnet lite egnet i en kommunal hverdag.

Verktøyet fikk navnet DagROS og ble laget av kommunen i samarbeid med DSB og Sosial- og helsedirektoratet.

Mens ROS fokuserer på store kriser og katastrofer, har DagROS fokus på risikofaktorer i dagligdagse situasjoner.

Ulikt fokus

Nilsen har sett på bruken av de to verktøyene i kommunene Time og Klepp. Undersøkelsene ble foretatt i 2003.

Hun peker på sammenhengen mellom valg av verktøy og hvilke strategier kommunene har for sitt risikoarbeid.

Time kommune, som bruker ROS, har ifølge Nilsen en tilnærming som er ovenfra og ned.

- Time har laget en overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse på toppnivå i kommunen. Det var også intensjoner om å lage analyser i hver kommunal avdeling, men det er ikke blitt gjort, sier Nilsen.

Klepp kommune, som bruker DagROS, har en tilnærming til risiko som går nedenfra og opp.

- I Klepp blir risiko vurdert på alle nivåer, og de som møter på risikofaktorer i hverdagen, er involvert i arbeidet. Styreren i en barnehage foretar en risikoanalyse sammen med de ansatte før ungene skal på tur, forklarer Nilsen.

Trenger begge verktøyene

Nilsen understreker at kommuner bør ha flere tilnærminger til risikoarbeidet og anbefaler bruk av både DagROS og ROS. Hun får støtte fra professor Odd Einar Olsen ved UiS.

- Disse to måtene å håndtere risiko på, er komplementære. Sammen gir de et mye bedre grep om risikohåndtering i en kommune, sier Olsen.

- ROS-analyser er viktige for å få en oversikt over farer og store risikofaktorer, men de er til liten nytte for barnehageansatte, lærere og andre på grasroten, som trenger et enklere og mer jordnært verktøy i sin hverdag, påpeker Olsen.

Kritisk til direktoratet

UiS-forskerne er kritiske til at Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap kun sender ut ROS som en veileder til norske kommuner i deres risikoarbeid.

- DagROS er mer tilpasset den virkeligheten du finner på grasroten. De som sitter på toppen i en kommune, har en planmessig, byråkratisk tilnærming til risiko og prøver å forebygge store katastrofer.

- Men på grasrota er det ikke de store katastrofene som står i fokus, sier Olsen.

- For å skape trygge lokalsamfunn, må alle nivåer involveres. De fleste ulykker skjer tross alt i hjemmet og lokalt, mener Nilsen.