Å kunne kommunisere med folk fra andre land og kulturer på et fremmed språk, medfører ganske store kulturelle utfordringer.

Hvordan håndteres disse utfordringene i skolenes undervisningsmateriell?

- Min undersøkelse av lærebøkene viser at selv ikke et så grunnleggende fenomen som bruken av “please” dekkes i behørig grad.

Det sier høgskolelektor Ragnhild Lund ved Høgskolen i Vestfold, som nylig forsvarte sin doktoravhandling Questions of Culture and Context in English Language Textbooks.

- L-97 var den første norske læreplanen til å påpeke at slike kommunikasjonssituasjoner medfører både språklige og kulturelle utfordringer, og at elevene må lære å kommunisere “på tvers av kulturforskjeller”.

- Men planen sier lite eller ingen ting om hvordan dette skal skje. Det er forstemmende å se at lærebøkene for ungdomsskolen heller ikke følger opp.

På tvers av kulturforskjeller

- Ta britisk engelsk som eksempel: Det er av avgjørende betydning for å bli oppfattet som et sivilisert menneske at man er høflig, bruker “please”, “thank you”, kjenner sin plass i hierarkiet og finner sin plass i køen, bokstavelig talt.

- Lever man ikke opp til normene her, oppfattes man som de barbarene vi trolig helst ikke ønsker å være.

- Eller i USA: Vi hører amerikanere snakke, uformelt og jovialt. Men lever du ikke opp til deres forventninger om høflighet, vennlighet, sjenerøsitet og ros, blir du fort oppfattet som både uhøflig og tverr.

- Denne typen kulturelle utfordringer nevnes overhodet ikke i lærebøkene.

Kultur er viktig

- Både engelskplanen og den generelle delen i læreplanen vektlegger betydningen av at elevene utvikler en evne til å forholde seg til mennesker fra andre kulturer, presiserer Lund.

- Innsikt i egen og andres kulturbakgrunn og utvikling av gjensidig respekt og toleranse er ord som går igjen. I lærebøkene, derimot, får en inntrykk av at kulturforskjeller er noe som bare skaper vansker mellom “dem” og “dem”, og ikke mellom “dem” og “oss”.

- Tekstene beskriver for eksempel kulturkonflikter mellom urbefolkningen og storsamfunnet i Australia og USA, og mellom katolikker og protestanter i Nord-Irland.

- De få nordmennene som opptrer i lærebøkene, derimot, opplever ikke kulturelle utfordringer av noe slag, sier Lund.

“Kulturnøytrale” univers?

- De fleste tekstene som tar opp tenåringers interesser og bekymringer refererer til et tilsynelatende kulturnøytralt - men klart vestlig - univers, som elevene åpenbart er forventet å kjenne igjen som sitt eget, fortsetter Lund.

- Slike tekster er selvfølgelig problematiske på den måten at elevene mister en sjanse til å lære om andre kulturer.

- Mer problematisk er det likevel at tekstene overser mangfoldet i elevenes egen kulturelle bakgrunn, og signaliserer at vestlige verdier og levemåter ikke bare er de normale, men faktisk de eneste mulige.

- Vi vet jo litt om hvordan det oppfattes når en norsk jente kommer ut i verden og oppfører seg slik hun gjør hjemme, for eksempel i forhold til det andre kjønn.

- Dette er en utfordring som bøkene kunne tatt tak i. I stedet presenterer de et univers der alle personene er nordiske, egalitære og likestilte, og underslår at slik er det faktisk svært få steder i verden.

Hva skal læres og hvorfor?

- Et annet spørsmål er hvilken funksjon det kulturelle stoffet er ment å ha. Selv om bøkene inneholder mange faktaorienterte tekster, følger arbeidsoppgavene opp dette stoffet i forsvinnende liten grad.

- Skjønnlitterære tekster, til og med utdrag av kjente forfatteres verk, brukes oftest kun som utgangspunkt for tradisjonelle språktreningsoppgaver.

- Det er også verdt å merke seg at både faktastoff og kvalitetslitteratur presenteres side om side med tekster som tar sikte på å appellere til aldersgruppa, med temaer som fritid, forelskelse og tenåringsfrustrasjoner.

- I oppgavestoffet og i lærebokforfatternes kommentarer gis det et inntrykk av at innholdet i den ene teksten er like viktig eller uviktig som i den andre.

- På denne måten sendes et signal om at det kulturelle stoffet er valgt temmelig tilfeldig, og at det ikke er så nøye om elevene lærer noe av det.

- Når det er så utrolig mye vi nordmenn kunne hatt behov for å vite når vi begir oss ut i verden, synes jeg det er synd at ikke innholdet i engelskbøkene fokuseres rundt dette, avslutter Lund.