- De inngår ikke i en framstilling av norsk litteratur med sine forfatterskap, men er representert med muntlige fortellinger, joik og “Noen samiske forfattere” i et eget kapittel, sier Knudsen.

Samer er annerledes

Samene - deres kultur, språk, historie og samfunnsliv - er en del av det felles lærestoffet i alle fag i grunnskolen etter Læreplanen fra 1997.

Knudsen har undersøkt hvordan samiske forhold omtales i lærebøker i samfunnskunnskap, KRL og norsk, med spesiell vekt på verket Fra saga til CD, lærebok for norskfaget på ungdomstrinnet (1997).

Boken inneholder seks kapitler, og de fem første er en kronologisk framstilling av norsk litteraturhistorie. Det siste handler om samene og deres kultur.

- Dette i seg selv viser at samene er definert som annerledes, sier professor Knudsen.

Samene opptrer i tre etniske posisjoner

Professor Knudsen er videre opptatt av at det i kapitlet gis en framstilling av samene i tre etniske posisjoner:

- De gjengis som et naturfolk og en urbefolkning, slik at samene blir en homogen gruppe, med sin egen livsrytme, musikk og språk. De lever i “en slags tidsløs sone av en primitiv, uforanderlig natur”.

- Samene blir presentert som annerledes og allikevel nordmenn. De er De andre som har vært undertrykt, tvangskolonisert og tvangskristnet. Atskillige formuleringer forteller hvordan samene ble tvunget til å glemme sitt språk og sin kultur. Samtidig blir dette fortellingen om hvordan samene ble normalisert til nordmenn.

- Samene er nomader som forhandler om kreolisering eller sammenblanding av det samiske og det norske. De beveger seg mellom sentrum og periferi i det norske samfunnet, de har ruter og ikke røtter.

Ambivalent holdning

- Disse tre posisjonene avspeiler en ambivalent holdning til samene, fortsetter Knudsen.

- På den ene side beskriver læreboken naturfolket og urbefolkningen, og beskrivelsen gir uttrykk for en solidaritet med de primitive, og med homogeniseringen av samene som ett folk.

- På den annen side kan framstillingen av koloniseringen av samenes land, tvangskristningen, forbud mot joik og samisk språk leses som både en konfrontasjon med fortidens synder, og en bekreftelse på at samene i dag er integrert i det norske samfunn.

Samer er urbefolkning og derfor heteroseksuell

- Du er opptatt av kjønnsforskning. Ser du slike aspekter i omtalen av samene?

- Seksualitet framstilles implisitt i teksten og illustrasjonene. Samene framstilles som et samfunn av heteroseksuelle med tradisjonelle kjønnsroller: Mannen er jeger og kriger, mens kvinnen melker rein, deltar i bryllup og tar seg av barna.

- Og det finnes ikke handikappede samer, skal vi tro framstillingen i boken. De er ikke fete, skallede eller blinde. Derimot representerer de, som naturfolk, en sunn identitet i en funksjonell og frisk kropp.

Samene tilhører av natur arbeiderklassen

- Vi blir fortalt at samene lever av jakt, fiske og reindrift - et arbeidsomt liv. Klassebakgrunn blir ikke presisert, men det er naturlig å oppfatte dette som arbeiderklasse. Læreboken forteller om flere norske forfattere som har arbeidet seg fram fra usle kår og er blitt fremragende kunstnere.

- Hvilke slutninger trekker du av dette?

- Når boken unnlater å si noe om samenes klassebakgrunn, samtidig som denne understrekes i framstillingen av norsk litteraturhistorie, sier dette noe om at mens nordmenn kan arbeide seg ut av arbeiderklassen, er samene av natur arbeiderklasse, og deres identitet bygger på denne klassen.

Interseksjonalitet er et nyttig verktøy

- Interseksjonalitet er en forholdsvis ny vitenskapsgren. Kan du si noe kort om hva den tilfører forskningen?

- Interseksjonalitet kan forstås som et begrep som åpner for analyse av hvordan ulike sosiokulturelle kategorier og identiteter vever seg i hverandre. Ved hjelp av dette kan vi undersøke relasjonene mellom kjønn, rase, etnisitet, disabilitet, seksualitet, klasse og nasjonalitet.

Knudsen er opptatt av at interseksjonalitetsteorier i læremiddelforskningen kan brukes til å destabilisere normalisering, homogenisering og klassifisering.

Teoriene kan gjøre lærebokforfattere oppmerksomme på hvor komplekse sammenvevingene av kategorier og identiteter og hvordan lærebøker reduserer, ekskluderer og inkluderer fag, tverrfaglighet, kjønn, seksualitet, klasse og så videre.

Referanser

Knudsen, Susanne V. 2006. “Intersectionality - A Theoretical Inspiration in the Analysis of Minority Cultures and Identities in Textbooks”. In Caught in the Web or lost in the Textbook, eds. Eric Bruillard, Mike Horsley, Susanne V. Knudsen and Bente Aamotsbakken. Paris: IUFM de Caen.

Pedagogiske tekster i teoretisk, historisk, bruker- og flerkulturelt perspektiv, red. Susanne V. Knudsen, Dagrun Skjelbred og Bente Aamotsbakken. Oslo: Novus, publiseres i 2007.