Det skal godt gjøres å finne et sted der man ikke bruker eller kan bruke mikrosystemer: de overvåker alt fra trykket i oljebrønner til gjenkjenning av fingeravtrykk, fra undervannsinstallasjoner til fly og satellitter.

Professor Henrik Jacobsen leder Institutt for mikrosystemteknologi på Høgskolen i Vestfold. Han er stolt av satsningene i Horten.

- I Horten i lille Norge har vi en rekke firmaer som har meget spennende mikrosystemprodukter. Fra Horten kommer for eksempel en sensor som snart er på vei til planeten Mars, der den skal måle trykket i atmosfæren, forteller Jakobsen.

Mikro og nano

Det er svært små størrelser dette dreier seg om.

- I mikroteknologien måler vi i mikrometer. Det går tusen mikrometer på en millimeter. Og det går tusen nanometer på en mikrometer, eller en million nanometer på en millimeter. Så dette er smått, forklarer Jakobsen.

- La oss ta en moderne bil som eksempel. Her finner du mikrosystemer på veldig mange steder. Det som er felles for dem er at de registrerer noe, og kommuniserer dette, for eksempel til dashbordet, eller de inngår i automatiske system som føreren ikke trenger å forholde seg til.

- Du finner sensorer i dekkene som måler lufttrykket, de måler turbotrykk i motor, nivået i bensintanken, utetemperaturen, styrer automatgiret, vi har kollisjonssensorer i luftputesystemet - de er kort sagt over alt, sier Jakobsen.

- Her i Vestfold har vi arbeidet mest med mikrosystemer for ulike anvendelser i både bil og fly, men også innen medisinen.

Mikrosystemer i medisinen

Innen medisinsk bruk av mikroteknologi er ting i rask utvikling. På den ene siden forbedres kvaliteten på eksisterende produkter, som ultralyd. På den annen siden åpner denne teknologien for helt nye muligheter:

- Her ved Høgskolen i Vestfold har vi for eksempel vært med på å utvikle en sensor som bistår legene under operasjoner og intensivsykepleieren de første dagene etter en bypassoperasjon, forteller Jakobsen.

- Systemet skal kunne monteres på hjerteveggen, og det overvåker hjertets bevegelsesmønster for å kunne påvise tidligst mulig eventuelle problemer - og sender eventuell alarm til sykepleier.

- I tillegg arbeider vi med en sensor som skal overvåke tykkelsen på hjerteveggen, som også er en kritisk faktor. Hele systemet må være så lite at det får plass på et kateter. Slik at det enkelt kan fjernes når det ikke lenger er nødvendig, forklarer Jakobsen.

Lab on chip og intelligent plaster

- Vi ser også at det skjer mye på områder som intelligent plaster, og - kanskje det aller mest spennende, lab on chip. Dette er et helt lite laboratorium montert på en silisiumbrikke eller plastbrikke. Legen kan med andre ord selv analysere prøver, og pasienten får resultatet med det samme, sier Jakobsen.

- Det arbeides også med systemer som skal kunne plasseres inn i kroppen, for eksempel for å overvåke blodsukkeret hos diabetikere, for så å sende melding til en avlesningsenhet som pasienten bærer utvendig.

- Såkalt “Intelligent plaster” er små måleenheter som kan plasseres utenpå kroppen og måle en persons helsetilstand og/eller automatisk dosere kontrollerte små mengder medisin, forklarer Jakobsen.

Mikrosystemer for et bedre samfunn

Henrik Jakobsen har stor tro på mikroteknologiens muligheter:

- Grunnen til at slike systemer tas i bruk, er først og fremst at de kan føre til store forbedringer i samfunnet: Sikkerhetskontroll, renere energi, datalagring, kommunikasjon, sikkerhetssystem i biler - mulighetene er nærmest ubegrenset. Og Horten og Norge ligger i spiss på flere områder, avslutter Jakobsen.