- Vi arbeider vi med å bedre den kommunikative kompetansen hos grupper av funksjonshemmede, sier høgskolelektor Asgjerd Vea Karlsen ved Høgskolen i Vestfold.

- Når grafiske symboler erstatter tekst i e-post, øker interessen og brukervennligheten også hos denne gruppen, forteler hun.

I tillegg til å lede det såkalte ADK-studiet (Alternativ og supplerende kommunikasjon), er Vea Karlsen også prosjektleder for prosjektet Kommunikasjon via e-post med grafiske symboler.

Økt innsikt i mulighetene

- Prosjektet har gitt oss økt forståelse for hvilke muligheter som ligger i å bruke e-post for mennesker med kommunikasjonshemninger, sier Asgjerd Vea Karlsen.

- Vi har dels undersøkt brukerne, hvilken nytte og glede de har av e-post når den blir tilgjengelig på denne måten.

- Dels har vi arbeidet med å finne gode løsninger slik at e-epost programmet blir bedre: hvilke grafiske symboler kan vi bruke, og hvilke tekniske løsninger må til for at de skal kunne “oversettes” til tekst og tilbake til grafikk igjen når ASK-brukeren får svar.

Hovedmålet har vært å undersøke om bruk av e-post med grafiske symboler kan være med på å øke ASK-brukernes kommunikative kompetanse.

Et delmål har dessuten vært å finne gode løsninger og være med på å videreutvikle e-postprogrammet som brukes i prosjektet.

Vanskelig å vite

- Vi ser at brukerne har stor glede av å kunne kommunisere med venner og kjente via e-post, og at alle var positive til å bruke det mer aktivt.

- Vi ser også at opplæring og tilrettelegging, ikke minst for personer i apparatet rundt brukeren, er av avgjørende betydning for at dette skal bli en suksess.

- Det er imidlertid vanskelig å måle disse faktorene, sier Vea Karlsen.

Den kommunikative kompetansen er avgjørende for samhandlingen mellom personer.

Kommunikativ kompetanse er sammensatt, og for den gruppen vi her snakker om, er det ekstra viktig at man trener opp evnen til å kommunisere forhold som dreier seg om følelser, tanker og erfaringer.

Kanskje kan e-post bidra til å stimulere nettopp dette.

- Du sier at det er vanskelig å vite?

- Ja. I dette miljøet er det mye gjetting, og de funksjonshemmede kan oppleve både at de blir undervurdert og overvurdert.

- Vi snakker av og til ovenfra og ned til dem, og bestemmer for dem på en unødvendig måte. Vi kan også overvurdere mennesker som ikke kan snakke, og anta at de har en innsikt og en kontroll de altså ikke har.

- Informanten påvirkes av den som intervjuer, og den som intervjuer må ofte tolke de svarene hun får. Derfor blir dette noe usikkert, forklarer Vea Karlsen.

Det tekniske er på plass

- Sammen med utvikleren har e-postdelen til programmet Programsnekker blitt videreutviklet. Dette programmet styrer Rolltalk og kan tilpasse til hver enkelt bruker.

- Rolltalk er en liten datamaskin som styrer omgivelsene, forenkler bruk av mobiltelefon, e-post, internett, styrer elektrisk rullestol - for å nevne noe.

- Rolltalk kan betjenes ved å trykke på skjermen, ved bryter, øyestyring, hodemus eller andre spesialbryterløsninger som sug/blås-bryter eller fiberoptisk bryter.

- E-postmodulen til programmet er under stadig revisjon. I dag kan man få svaret som lydfil, symboler eller vanlig tekst.

Alternativ og supplerende kommunikasjon

Alternativ kommunikasjon vil si at personen har en annen måte å kommunisere på ansikt til ansikt enn tale.

Manuelle, grafiske, materielle tegn, morse og skrift er eksempler på alternative måter å kommunisere på når taleevnen mangler. Supplerende eller augmentativ kommunikasjon betyr støtte- eller hjelpe kommunikasjon.

Prosjektgruppa har bestått av høgskolelektor Asgjerd Vea Karlsen ved Høgskolen i Vestfold og Eva Kirkeberg fra Hjelpemiddelsentralen i Vestfold.

En referansegruppe med Anne Moen fra Intermedia ITU og Elisabeth Grindheim fra Universitetet i Oslo har vært knyttet til prosjektet. I tillegg deltok Henning Gustavsen fra Sykehuset i Vestfold ved oppstarten av prosjektet.