En notis fra Universitetet i Oslo - les mer.

Nina J. Edin (t.v.) og Julia Marzioch i cellelaboratoriet til Fysisk institutt. Utstyr og kompetanse er bygget opp gjennom et stort EU-prosjekt ledet fra UiO. Foto: Hilde Lynnebakken/UiO Bruk bildet.
Nina J. Edin (t.v.) og Julia Marzioch i cellelaboratoriet til Fysisk institutt. Utstyr og kompetanse er bygget opp gjennom et stort EU-prosjekt ledet fra UiO. Foto: Hilde Lynnebakken/UiO Bruk bildet.

Kinesiske hamstre skaper arbeidsplasser i legemiddelindustrien i Norge

Publisert

Norskutviklet medisin mot lymfekreft får hjelp fra UIO-forskning.

Vi forter oss å fortelle at vi ikke snakker om hamsterne i seg selv, snarere om celler som opprinnelig stammer fra hamsterne og som nå dyrkes i laboratoriet. Men historien om hvordan hamsterne havnet i bioteknologiens tjeneste, er en roman verdig.

20 eksemplarer av arten ble sendt ut av Kina av den amerikanske legen Robert Briggs Watson i desember 1948, på et av de siste Pan Am-flyene som forlot Shanghai før Maos maktovertakelse i Kina.

Celler som stammer fra eggstokkene til kinesiske hamstre, har egenskaper som vi kan utnytte: De deler seg svært raskt, og de kan programmeres til å produsere legemidler.

I forskerkretser og biotek-miljøet kalles cellene bare for CHO-celler, for chinese hamster ovary. Du finner dem både i forskning og industri – også på cellelaboratoriet hos Fysisk institutt på Universitetet i Oslo.

Slike hamsterceller skal brukes til å lage kreftmedisiner, men først skal forskerne Julia Marzioch og Nina J. Edin finne ut hvordan cellene kan få best mulige arbeidsbetingelser.

Skal lage menneskelige antistoffer

Cellenes jobb er å produsere menneskelige antistoffer for bioteknologiselskapet Diatec Monoclonals. Antistoffene skal legemiddelfirmaet Nordic Nanovector bruke i sin medisin mot lymfekreft.

Kreftmedisinen Betalutin inneholder et radioaktivt stoff koblet sammen med et antistoff som binder seg til mottakere på celleoverflater, spesielt til lymfekreftcellene.

Medisinen tas opp i cellen og bestråler den innenfra. Kreftcellenes DNA ødelegges av strålingen og da dør cellen. Kreftceller i nærheten blir også truffet av stråling, i en slags "kryssild-effekt".

Endrer temperatur og tilgang på næring

Produksjonen av antistoffer er mindre effektiv enn en skulle ønske, og her kommer forskerne inn.

De er del av MEDPROT, et stort utviklingsprosjekt finansiert av Forskningsrådet, med mål om å utvikle nye produksjonsteknikker og skape arbeidsplasser innen biologiske legemidler i Norge.

– Vi prøver ut små endringer i temperatur, oksygennivå, tilgang på næringsstoffer og ulike kombinasjoner av dette, forteller Julia Marzioch.

Målet er å finne de beste betingelsene for hamstercellene, slik at de produserer antistoffer effektivt.

Kompetanse fra EU-prosjekt

Men hvorfor skjer denne forskningen akkurat på cellelaboratoriet til fysikerne ved UiO?

– Vi har både utstyret som skal til og kompetanse på nettopp dette etter at vi ledet et stort EU-prosjekt på oksygenmangel i kreftceller, forteller Nina Edin.

Hun sikter til prosjektet Metoxia, som hun jobbet i og som ble ledet av den nå pensjonerte fysikkprofessoren Erik Pettersen.

Oksygennivåets betydning for kreftceller er et svært aktuelt tema i forskningen og var tema for nobelprisen i medisin i fjor. En av prisvinnerne var en tidlig samarbeidspartner for Pettersen.

Les hele saken på titan.no