En notis fra Universitetet i Oslo - les mer.
Banafsheh Ranji har forsket på hvordan journalister i Iran utøver kritisk journalistikk under strenge kår.
(Foto: Saman Salimian)
Fikk Kongens gullmedalje for forskning på iranske journalister
– Det å motta en slik anerkjennelse oppmuntrer meg til å ta modige valg på min vei videre som forsker, sier medieforsker Banafsheh Ranji.
Ranji har avlagt doktorgraden ved Institutt for medier og kommunikasjon med avhandlingen The Art of Journalism in an Uncertain Context: A Study of Iranian Journalistic Practices i 2019. Hun mottar H. M. Kongens gullmedalje i forbindelse med UiOs årsfest 2. september.
Iran blir ofte omtalt som et av verdens verste land for pressefrihet med forklaringer om at iranske journalister er underlagt streng sensur fra statlige aktører.
Mens det ofte antas at iranske journalister enten er brakt til taushet eller fengslet, viser Ranjis studier at slike forestillinger om journalistikk i Iran ikke gjenspeiler virkeligheten på en dekkende måte. Hun har selv jobbet som journalist i Iran.
– For meg betyr ikke prisen at jeg har vunnet en konkurranse, jeg tolker det heller som et tegn på at jeg kan fortsette å arbeide i fagfellesskap i en verden som i økende grad – og dessverre – preges av sterkere konkurranse og svakere samarbeidsånd, forklarer hun.
Journalister balanserer ulike hensyn
I avhandlingen undersøker Ranji hva som hindrer journalisters virke og på hvilke måter journalistene omgår disse hindringene. Hun har gjort feltarbeid i Iran for å undersøke hvordan de bedriver kritisk journalistikk under relativt strenge kår.
Ranjis forskning viser at nyhetsorganisasjoner og økonomiske vilkår påvirker journalistenes virksomhet, i tillegg til myndighetenes politiske føringer. Journalister må kontinuerlig - og med omhu - bruke ulike strategier som tillater dem å holde seg innenfor restriksjonenes vegger, men samtidig ta mange steg utenfor.
– Journalistikk i Iran er et spill med mange regler som journalistene må beherske intuitivt, ellers kan det være farlig. I saker som er av sensitiv karakter må journalistene balansere mellom hensynet til mange ulike aktører som offisielle instanser, nyhetskilder og medieeiere.
I tillegg til bruken av metaforer og eufemismer, pleier journalistene også å bruke den offisielt godtatte diskursen som et skjold og tidvis som døråpner til videre undersøkelser.
Les hele saken på nettsidene til UiO
Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:
