Hva har gammelengelsk, norrønt, gammelhøytysk, gammelsaksisk og gotisk til felles? Jo, de er alle eldre germanske språk og er nå gjenstand for et nytt forskningsprosjekt ved Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk på UiO.

Prosjektet er ledet av førsteamanuensis Kristin Bech.

– Det er mange som har skrevet om og studert disse språkene, men det er ingen som har sammenlignet dem på denne måten før, sier Bech.

Det er ikke bare på Blindern det forskes på dette. Dette er et internasjonalt prosjekt, som involverer et team av forskere fra Norge, England, Tyskland og Sverige.

Prosjektet har fått tittelen «Grenser for syntaktisk variasjon – substantivfraser i eldre germanske språk». Forskerne ser på substantivfraser når de skal studere likheter og ulikheter mellom de forskjellige språkene. Hovedordet i en substantivfrase er et substantiv, og substantivet kan ha forskjellige tilknyttede elementer, for eksempel artikler og adjektiver: Katten. Den gamle katten. Den gamle katten til Per i Sørigarden.

– Grunnen til at vi sammenligner disse språkene, er at selv om de er nært beslektet, viser de likevel variasjon i hvordan de organiserer elementene i substantivfrasene. Vi studerer hva som bestemmer plasseringen av disse elementene – hvilke språklige mekanismer som ligger bak, forklarer Bech.