En tredjedel av Oslos befolkning er innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre. SSB forventer at andelen øker til nærmere 50 prosent innen 2040. En stor andel med bakgrunn i ikke-vestlige land har bosatt seg i Oslo øst.

Som ny i landet er det forståelig at mange søker sammen med andre innvandrere i samme situasjon, men hva med etterkommerne som kjenner det norske samfunnet fra barns ben av? Bosetter de seg i nabolag med høy andel innvandrerbefolkning eller velger de andre nabolag?

Det har masterstudent Pål Oskar Hundebo undersøkt. Han har sett på om norskfødte barn av ikke-vestlige innvandrere har bosatt seg i nabolag med høy andel innvandrerbefolkning som 30-åringer.

Velger tilsvarende nabolag som voksne

I Hundebos undersøkelse er barn født av innvandrere fra Pakistan, Tyrkia, Marokko, India og Vietnam.

– Det er en klar tendens til at norskfødte barn av ikke-vestlige innvandrere som har vokst opp i nabolag med høy innvandrerandel har bosatt seg i tilsvarende nabolag når de er voksne, sier Hundebo.

Norsketniske barn derimot, som vokser opp i nabolag med høy innvandrerandel, velger å bosette seg i områder med lavere andel innvandrerbefolkning når de blir voksne. De velger altså som oftest å bosette seg i andre typer nabolag enn de vokste opp i, ifølge Hundebo.

• Les også: Innvandrere skaper nytt liv i bygde-Norge

Inntekt ikke avgjørende

Forskning viser at norskfødte barn av ikke-vestlige innvandrere i snitt har høyere inntekt enn foreldrene sine. Dermed har de antagelig større valgmuligheter på boligmarkedet. Da er det lett å tenke seg at flere har bosatt seg i dyrere nabolag på vestkanten, hvor andelen innvandrerbefolkning som regel er lavere.

Likevel viser undersøkelsen at inntekt har lite å si for innvandrerandelen i nabolagene de bosetter seg.

Ved at personer med høy inntekt velger å bosette seg i nabolag med høy innvandrertetthet, bidrar dette trolig til å heve det sosioøkonomiske nivået i området, ifølge Hundebo.

– Det er positivt for området at det er mangfold i inntektsgrunnlag og dette kan igjen bidra til å motvirke marginaliseringen av området.

• Les også: Får innvandrere et bedre liv?

Flytter med norsk partner

Selv om tendensen er at voksne barn av ikke-vestlige innvandrere har bosatt seg i nabolag med høy andel innvandrerbefolkning, er det noen kjennetegn ved de som bryter mønsteret. Undersøkelsen viser at dette gjelder individer med høy utdannelse og/eller norsk partner.

Det kan være fordi de er bedre integrert gjennom utdanningsinstitusjoner og har større sosiale nettverk blant etniske nordmenn.

– Her ser vi også store forskjeller mellom de forskjellige etnisitetene, sier Hundebo.

Undersøkelsen viser at menn med pakistansk og tyrkisk bakgrunn har størst sannsynlighet for å bosette seg i nabolag med høy innvandrertetthet. Derimot velger barn med vietnamesisk eller indisk bakgrunn oftere å bosette seg i nabolag med mer moderate andeler innvandrerbefolkning.

Her spiller trolig også utdannelsesnivå en viktig rolle. Flertallet av norskfødte barn med tyrkiske foreldre har ikke tatt høyere utdanning, og det er kun et fåtall pakistanske og tyrkiske etterkommere som har funnet seg en norsk partner. 

• Les også: Barn av innvandrere tar mye mer utdanning og tjener langt bedre enn sine foreldre

Nærhet til familie viktig

Hvor godt barn av innvandrere er integrert brukes ofte som en indikasjon på hvor vellykket integreringen har vært. Kan vi si at integreringen har mislykkes når de bosetter seg i samme type nabolag? Ikke nødvendigvis, sier Hundebo. 

– Vi vet ikke hvorfor de velger som de gjør, men nærhet til venner og familie, avlastning til barnepass og lignende kan være av stor betydning.

Det blir feil å automatisk trekke en slutning om at de bosetter seg i områder med høy andel innvandrere for at de ikke ønsker å integrere seg i det norske samfunnet, mener Hundebo. Mange kan for eksempel være godt integrert gjennom arbeidslivet selv om de bosetter seg i områder med høy innvandrerandel.

• Les også: Mener staten må betale mer for å få vite hvordan innvandrere har det

Fremtidig forskning

Hundebo ønsker å fortsette dypdykket inn i nabolagsforskning. 

– Det har vært en utrolig lærerik og spennende prosess. Jeg sitter igjen med mange svar, men også mange spørsmål, sier Hundebo. Vi vet for eksempel lite om innvandrerbarnas boligpreferanser og hvorfor de velger som de gjør.

Ifølge forsker og postdoktor Are Skeie Hermansen, kan det være flere årsaker til at de velger å flytte til nabolag tilsvarende dem de vokste opp i. 

– Barn av ikke-vestlige innvandrere kan oppleve strukturelle hindringer som for eksempel diskriminering i bolig- og leiemarkedet. En eksperimentell studie utført i Norge for noen år tilbake konkluderte med at personer med arabiskklingende navn opplevde diskriminering når forskerne sendte inn falske søknader til ekte leieboligannonser, sier Hermansen.

– En annen sannsynlig årsak til reproduksjon av foreldrenes boligmønstre kan være at de selv ønsker å bo sammen med folk som har samme bakgrunn som seg selv, eller fordi de ønsker å bo i nærheten av sine foreldre og annen slekt. Kanskje er det ikke slik at de reproduserer boligmønstrene fordi de må, men fordi de ønsker og kan? spør forskeren.

Referanse: 

Hundebo, P.O.: Towards Spatial Assimilation?: Neighbourhood Attainment among non-Western Immigrant Descendants in the Oslo Region. Masteroppgave ved UiO. (2017)