De siste åtte årene er det kommet så mange innvandrere til bygde-Norge at en rekke norske småkommuner nå har snudd utviklingen fra befolkningsnedgang til vekst.

Mye fungerer bra når somaliere, svensker og polakker nå er i ferd med å bli en viktig del av bygde-Norge. Samtidig ser forskere at det er en vei å gå før innvandrere blir del av arbeidsmarkedet og lokalsamfunnet på samme betingelser som lokalbefolkningen.

Mange innvandrere synes det er vanskelig å trenge inn i de uformelle nettverkene mellom folk i distrikts-Norge.

Kontakt med andre

Hvordan påvirker innvandringen bygde-Norge? Hvordan opplever innvandrerne selv livet på små steder?

Dette er to viktige spørsmål i et forskningsprosjekt ledet fra NIBR ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Forskerne har sett nærmere på hvordan lokalsamfunn i distrikts-Norge møter innvandringen. De samarbeider også med svenske og danske forskere for å sammenligne med hva som skjer der.

– Å flytte til et lite lokalsamfunn og bli en del av livet der har alltid vært vanskelig for folk, også for nordmenn, minner forsker Susanne Søholt om.

Skal kommunene lykkes med å få tilflyttede innvandrere til å bli boende, må man snakke om utfordringene disse innvandrerne møter.

De må bli anerkjent som personer. De må bli sett av andre på stedet.

Hvis innvandrere ikke klarer å bli del av lokalsamfunnet og få uformell kontakt med dem som bor der fra før, er det mindre sannsynlig at de utvikler stedsbånd.

Sosiale nettverk med lokalbefolkningen eller med andre innvandrere på stedet er viktig for å trives over tid, påpeker forskerne bak denne studien.

Nederst i yrkeshierarkiet

Innvandrere til bygde-Norge befinner seg ofte nederst i det lokale yrkeshierarkiet.

De jobber i maritim industri, sjømatindustrien, plukker frukt og bær, arbeider med turisme, renhold eller helse. Men innvandrere på små steder fyller også stillinger som ingeniører, arkitekter, leger og fysioterapeuter.

Det er færre i denne siste gruppen enn i den første, men for kommunene og for lokalbefolkningen betyr det mye å få folk til disse jobbene.

– Innvandrere bidrar mange steder også til å opprettholde barnehager og skoler.

– Næringsliv og butikker nyter dessuten godt av at det flytter folk til distrikts-Norge, påpeker Søholt.

Bor side om side

For å kunne si noe om integreringen av innvandrerne på bygda, har forskerne blant annet brukt dataregistre til å granske hvor på de ulike stedene at innvandrerne bor.

– På bygda ser vi lite av den segregeringen mellom innvandrere og nordmenn som vi blant annet finner i Oslo.

– Er du innvandrer på et lite sted, er det mer sannsynlig at du bor i et hus ved siden av nordmenn med omtrent tilsvarende økonomi som deg selv. På bygda er folk i mindre grad spredt i fine og mindre fine strøk, slik de ofte er i byer, sier Søholt.

I stedet har noen hus med bedre beliggenhet og finere utsikt enn andre.

I en bygd er det ofte bare en enkelt skole. Dermed blir det heller ikke mulig for norske foreldre på stedet å flytte barna sine vekk fra skoler med mange innvandrerbarn, slik som det kan være tilfelle i Oslo.

Nettverk viktig for jobb

For at innvandrere skal få jobb i distrikts-Norge er flere faktorer viktige.

– Også i distriktene finnes det arbeidsgivere som er skeptiske til innvandrere.

– I forskningen vår ser vi helt tydelig hvor viktig det er for å få jobb, at du har et nettverk. Vi ser at de innvandrerne som har norske bekjente, lettere får jobb.

– Norske venner betyr i det hele tatt mye for innvandrere, rapporterer Søholt.

Noen innvandrere får også jobber gjennom etniske nettverk, altså gjennom å kjenne andre i lokalmiljøet med samme bakgrunn som seg selv. Dette gjelder for eksempel en god del jobber i sjømatindustrien og i hotellbransjen.

Blir boende

Når forskerne snakker med representanter for lokalt næringsliv, understreker de ofte hvor viktig det er å ha innvandrere med kompetanse som passer til det lokale næringslivet.

Også i nedgangstider som det Vestlandet har vært gjennom, er næringslivsledere opptatt av at innvandrere med kompetanse blir boende, slik at de kan være med på å bygge opp igjen bedriftene når det blir bedre tider.

– Våre spørreundersøkelser viser at om lag hver tredje innvandrer regner med å flytte fra kommunen. Det samme gjelder færre enn to av ti blant norske innflyttere, forteller Søholt.

– Selv om flyktninger har blitt bosatt av det offentlige og sjelden velger kommune selv, er det færre i denne gruppen som regner med å flytte fra kommunen enn det er blant arbeidsinnvandrere.

Totalt sett viser likevel analysene i denne studien at utflyttingen har vært lav blant de nye innvandrerne, sammenlignet med utflyttingen av innfødte.

Vanskelige vennskap

Hva gjør at innvandrere trives og blir boende på et lite sted i distrikts-Norge?

– Å ha en jobb, et sted å bo og at ungene har det bra, er selvfølgelig viktig.

– Samtidig ser vi hvor viktig det er å bli anerkjent av andre i lokalmiljøet.

– Men å etablere nye vennskap på et lite sted i distriktene har alltid vært vanskelig for nykommere, enten du er nordmann eller innvandrer, understreker Søholt.

Foretrekker uformell involvering

Når forskerne spør folk på bygda om inkludering av innvandrere, ser de at den lokale eliten trekker fram organisasjonslivet som spesielt viktig.

Blant «folk flest» er det vanligere å trekke fram foreldreinvolvering i barnas aktiviteter som en inngangsbillett for innvandrere til lokalsamfunnet.

– Vi ser i forskningen vår at mange innvandrere er mindre opptatt av å bli med i organisasjoner for å bli kjent og få lokale venner. De kunne heller tenke seg å knytte vennskap på mer uformelle måter og på mer uformelle møtesteder, sier Søholt.

Hyggelig velferd

Innvandrere i distrikts-Norge er stort sett godt fornøyd med det offentlige velferdstilbudet de møter.

Tilbudet de møter tolker innvandrerne som en kvalitet ved stedet der de bor. Innvandrere tar ikke i samme grad som nordmenn for gitt at det samme tilbudet finnes over hele Norge.

– Vi ser også hvor viktig det er at de ansatte som leverer disse tjenestene er hyggelige og imøtekommende, sier Søholt.

– Dette kan synes trivielt, men det er viktig for mange innvandrere. Disse tjenestene er deres møte med det norske samfunnet. Det kan faktisk være avgjørende for at folk blir boende på et lite sted.

Tips til småkommuner

Et tips fra forskerne til småkommuner som vil holde på innvandrere, er altså å satse mer på de uformelle møteplassene. Satse på å få til steder hvor folk med ulike bakgrunner kan treffes.

Internasjonale dager og arrangementer, kulturarrangementer, bibliotek og  frivillighetssentraler, er eksempler på slike møteplasser.

Forsker Susanne Søholt rapporterer at også bedrifter i distrikts-Norge nå har tatt disse utfordringene på alvor. Flere steder har hun registrert at bedrifter viser innvandrere tilbudene som finnes i lokalsamfunnet og hjelper dem med å ta disse i bruk.

Forskeren legger samtidig ikke skjul på at mange kommuner og lokalsamfunn i distrikts-Norge fortsatt har en lang vei å gå med å integrere innvandrerbefolkningen sin.

Mye er dessuten opptil enkeltmennesker, enten de er nordmenn eller innvandrere.

Referanse:

Susanne Søholt: «Innvandrere: Muligheter og barrierer for sysselsetting i regionene», PLAN 2/2016.