– Jeg tror at alle kan kjenne på skyldfølelse når vi blir oppmerksomme på de som ikke er like privilegerte som oss, sier professor i nordisk litteratur. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
– Jeg tror at alle kan kjenne på skyldfølelse når vi blir oppmerksomme på de som ikke er like privilegerte som oss, sier professor i nordisk litteratur. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

– Typisk skandinavisk å føle skyld

– Vi som bor i verdens rikeste og lykkeligste land, har mange grunner til skyldfølelse i møte med andres fattigdom og nød, sier forsker. Hun mener dårlig samvittighet kan være nyttig.

Først var det tiggeren som forstyrret idyllen, der hun satt med kopp på fortauet i by og bygd. Nå er det særlig flyktningen som gir oss skyldfølelse. Flyktningen på TV, flyktningen på flukt fra krig, på vei til Europa og til Danmark, Sverige og Norge – og flyktningen vi møter i nærmiljøet.

Det enorme skillet mellom disse menneskene og oss selv får oss til å prise oss lykkelig over våre privilegier. Samtidig føler vi et ubehag.

Vi vet at Norge, Sverige og Danmark stadig ligger tett på toppen i internasjonale rangeringer som viser at vi har det godt. Vi vet at selv om det finnes mange borgere som sliter i Skandinavia, så har vi det i snitt mye bedre enn veldig mange andre land i verden, med goder som likestilling, rikdom, demokrati og velferd.

De samme rangeringene viser også landene på bunnen av skalaen og alt de mangler.

Vi må snakke om global rettferdighet

– Jeg tror at alle kan kjenne på skyldfølelse når vi blir oppmerksomme på de som ikke er like privilegerte som oss, sier Elisabeth Oxfeldt, prosjektleder og professor i nordisk litteratur. (Foto: Alf Øksdal)
– Jeg tror at alle kan kjenne på skyldfølelse når vi blir oppmerksomme på de som ikke er like privilegerte som oss, sier Elisabeth Oxfeldt, prosjektleder og professor i nordisk litteratur. (Foto: Alf Øksdal)

Forskere har lansert begrepet skandinaviske skyldfølelser for å forklare hvorfor borgere i Skandinavia føler skyld og skam i møte med de som ikke er like privilegerte som oss.

Men hvilke skyldfølelser er det snakk om? Er det skyldfølelser vi forsøker å undertrykke og bortforklare? Hvordan fungerer slike følelser sosialt og politisk? Skaper de fellesskap, på bekostning av de uprivilegerte andre som står utenfor?

Målet for forskerne har aldri vært å svare på alle disse spørsmålene. De har utforsket fortellingene om skyld og privilegier på tvers av fag og fra ulike områder som for eksempel litteratur, utdanning, film, sosiologi og medier.

Resultatene fra prosjektet er nå å finne i boken «Skandinaviske fortellinger om skyld og privilegier i en globaliseringstid».

Forskerne håper at tekstene kan bringe diskusjonen om global rettferdighet videre – både i akademia og i offentligheten.

– Fortellinger om skyld kan føre til positive endringer i våre samfunn, dersom de fører til bevisstgjøring og omsetting av skyldfølelser til sosial handling, sier prosjektleder Elisabeth Oxfeldt.

Forskjellen er mer synlig

Som forsker med professortittel og solrikt kontor øverst på Blindern, har Oxfeldt selv kjent på skyldfølelse underveis i prosjektet.

– Selv om ikke alle vil innrømme det, så tror jeg at de fleste av oss kan kjenne på skyldfølelse, sier hun. 

– Det skjer når vi blir oppmerksomme på de store ulikhetene. Innvandring, globalisering og media gjør at dette er noe vi må forholde oss til. De som ikke har det så godt, blir mer synlige både i mediene og i våre nabolag, sier hun.

Oxfeldt er redaktør for den nye boken. Hun har alltid vært interessert i forskning som gir ny kunnskap om hvem vi mener vi er – og hvem vi mener de andre er.

– Du blir hele tiden oppmerksom på at du egentlig lever ekstremt privilegert, som i en boble. Hva gjør dette med oss og hvordan kommer dette til uttrykk? spør hun.

Hun forklarer at skyldspørsmålet går langt tilbake i tid.

– Men vi ville undersøke hva som skjer i vår tid, her og nå. Hvordan forestiller vi oss de andre nå? Og hva gjør dette med oss? spør Oxfeldt videre.

Hun kan fortelle at det finnes et vell av film og litteratur som griper fatt i nettopp disse problemstillingene.

– Her ser vi de samme ambivalente følelsene omkring skyld, sier Oxfeldt.

Spøkelsene i vår tid

Professoren begynte å tenke på de andre som lever blant oss her og nå, som spøkelser vi konfronteres med, da hun leste et verk av den franske filosofen Jacques Derrida. Teksten forteller om gjenferd som ikke forsvinner på grunn av en ubetalt gjeld.

Slike spøkelsesaktige figurer fant hun også i norsk litteratur, som i Ingvar Ambjørnsens bok «Natten drømmer om dagen».

Boka handler om Sune som forlater storsamfunnet for å leve av det han finner i andres hytter ute i skogen. Der møter han plutselig en flyktning som har stukket av fra et asylmottak, som han motvillig må hjelpe og forholde seg til.

Skal vi fortrenge skyldfølelsen?

– Vårt standpunkt er at skyldfølelse ikke er noe negativt som skal gjemmes bort, men noe vi bør kikke på og reflektere over. Det er lett å si at vi er et pietistisk samfunn, og derfor har vi lett for å føle skyld. Men, er det andre grunner til å føle skyldfølelse? spør Oxfeldt.

Hun mener at dersom det er grunn til det, som at vi har endt opp på topp på grunn av globale maktstrukturer, arv fra kolonitid eller andre forhold – da har skyldfølelsen en funksjon.

– Om vi tenker over det historiske og det globale, så kan det være grunn til å føle skyld, mener hun.

– Hva gjør vi med skyldfølelsen, fortrenger vi den?

– Det er enormt sammensatt, for slike følelser preger vårt selvbilde på individnivå og på nasjonalt plan. Se på nasjonale innsamlingsaksjoner, handler det bare om vårt selvbilde? Om å vise hvor gode vi er som hjelper andre?

– Det er lett å være kritisk til slike nasjonale aksjoner som maner til dugnad og giverglede samtidig som vi er usikre på om alle pengene når fram til formålet. På den andre siden er det godt å oppdra sine barn til å gå med bøsser og lære de til ikke bare tenke på seg selv, sier Oxfeldt.

Til tross for følelsen av usikkerhet som mange kjenner på i møte med de uprivilegerte, er hun likevel overbevist om at fortellinger om de andre kan være med på å skape en holdning som gjør at vi ser dem med omtanke og empati.

Referanse: 

Elisabeth Oxfeldt m.fl: Skandinaviske fortellinger om skyld og privilegier i en globaliseringstid. Universitetsforlaget. 2016. ISBN: 9788215027753

 

Powered by Labrador CMS