- Karakterene i serien kjenner absolutt på følelsen skam, som når Eva i første sesong sliter med å få venner, og når Isak i sesong 3 prøver å akseptere sin egen legning, skriver Helga Fjærvoll.

Hva er egentlig skamfølelse?

Forskeren forteller:

Følelsen skam står sentralt i TV-serien med samme navn. Seriens suksess tyder på at dette er et tema som føles viktig og relevant for mange. Så hva er skam og hvorfor har vi egentlig denne ubehagelige følelsen?

14.12 2016 15:29

Det er få ting som er så smertefullt som det å kjenne seg skikkelig skamfull. Mens skyldfølelsen forteller oss at vi har gjort noe feil, forteller skamfølelsen oss at vi er feil. Mennesker er sosiale vesener som er avhengige av å høre til i et fellesskap. Det å ikke passe inn og ikke kjenne seg god nok for de andre er noe av det skumleste et menneske kan oppleve.

Hvordan kjenner du at du er skamfull?

Ta deg gjerne et øyeblikk og prøv å få tak i hvordan du selv opplever skamfølelsen. Forsøk å komme på et eksempel på en gang du var skikkelig skamfull. Hvordan kjentes dette i kroppen? Hvordan kunne du vite at det var skam og ikke for eksempel skyld eller sinne du kjente på?

Svakhet

Hvis du ikke helt klarer å identifisere denne følelsen, er du ikke alene. Å skulle kjenne på skam blir av mange ansett som en svakhet, og det kan være en vanskelig følelse å tilstå både for en selv og for andre. Følelsen skam har blitt skildret godt innenfor psykologien. Psykologspesialist Jon T. Monsen beskriver skamfølelsen som en tilstand av intens selvbevissthet.

Man føler seg liten, dum, mislykket eller verdiløs og får et sterkt behov for å skjule seg. Mange kan kjenne at de blir varme og at rødmen brer seg i kinnene. Dette er kort sagt ikke noen behagelig følelse å kjenne på.

Skammens funksjon

Dermed kan man jo undre seg over hvorfor vi i det hele tatt har denne følelsen? Monsen er opptatt av at alle følelser informerer og motiverer oss, og at de er essensielle for vårt forhold til oss selv og til andre mennesker.

Skammen hjelper oss å regulere og tilpasse egen atferd slik at vi kan leve relativt harmonisk sammen i et større samfunn. Den hjelper oss rett og slett å passe inn. I tillegg kan skamfølelsen motivere oss til å ønske å endre oss og å bli bedre.

Er det mer skam nå enn tidligere?

Nettopp denne søken etter å bli bedre er det imidlertid mange som mener har gått for langt i dag. Dagens samfunn blir hyppig beskrevet som «prestasjonssamfunnet», og et stort antall ungdom oppgir å streve etter en slags perfeksjon i livet.

Dessverre er det slik at perfeksjon og skam gjerne går hånd i hånd. Perfeksjon er nemlig en smal knivsegg å balansere på. Fallhøyden er stor, og på bunnen venter ofte en opplevelse av å være mislykket og lite verdt. Det er dermed nærliggende å tro at vi i dag med vårt store fokus på prestasjon også sliter mer med følelsen av skam enn vi tidligere har gjort.

Skammen i «Skam»

Koblingen mellom perfeksjon og skam blir på elegant vis tematisert i TV-suksessen «Skam». Serien tar for seg en rekke tabubelagte temaer, som voldtekt, homofili, psykisk sykdom og ensomhet. Men karakterene selv virker å være overraskende lite drevet av skam.

Dette ser ut til å være et bevisst valg fra serieskaper Julie Andem. Hun har i forkant av serien gjort en rekke intervjuer med ungdommer. Til magasinet Rushprint forteller hun at det temaet som i størst grad opptok ungdommene, var nettopp prestasjonspresset.

Ny vri på temaet

Her gjorde Andem et interessant valg. Hun kunne ha tematisert dette gjennom å skape karakterer som selv slet med prestasjon og høye krav. I stedet har hun angrepet problemet fra motsatt side. Hun ønsket å gi ungdommen et verktøy slik at de lettere kunne taklet presset de står under.

Hun bestemte seg for å skape karakterer som konfronterte det de var redd for, og som hadde evnen til å le av seg selv dersom ting ikke gikk helt som planlagt. «Kan du le av egen utilstrekkelighet blir ikke fallhøyden så stor. Humor i seg selv fjerner skam».

Å håndtere skammen

Karakterene i serien kjenner absolutt på følelsen skam, som når Eva i første sesong sliter med å få venner, og når Isak i sesong tre prøver å akseptere sin egen legning. Men de finner etter hvert måter å håndtere skammen på – gjennom åpenhet og humor. Et eksempel på dette er når Sana i sesong én rolig slår fast at jentegjengen er de største ”loserne” på skolen, og at hun er den største ”loseren” av dem alle.

Ved å trosse sine frykter og tørre å le av seg selv, gjør man det motsatte av hva skammens instinktive respons er – nemlig tilbaketrekning og unngåelse. Det virker å være et kraftfullt våpen Andem har gitt dagens ungdom.

Teksten ble først publisert på bloggen til Bjørknes Høyskole.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Saker fra våre eiere

Nasjonalforeningen for folkehelsen

Tidligere har det vært vanskelig å vite hvem som er i faresonen for akutt hjerteinfarkt. Nå kan blodprøver gi svaret på kort tid. 

Høgskolen i Oslo og Akershus

Er 0,999… med uendelig mange desimaler mindre enn 1 eller lik 1? Både folk flest og lærerstudenter svarer typisk det samme.

Universitetet i Oslo

Behandlingen er direkte rettet mot å redusere selvskading og selvmordstanker. Og den gir gode resultater.

Saker fra våre eiere

Universitetet i Oslo

For noen barn er det ekstra krevende med rop og skrik i skolegården, bøker som smelles igjen og stolbein som skraper mot gulvet.

NTNU

De over 65 år har like god effekt av operasjon for skiveprolaps i korsryggen sammenlignet med yngre pasienter.

Nordlandsforskning

Selskapet kan skyve svakstilte ut av utleiemarkedet, men også skape nye turistmål. Nå skal forskere finne ut hvilke konsekvenser Airbnb får i Norge.

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Enkle grep kan føre til markante livsstilsendringer og få folk til å leve sunnere, ifølge dansk forskning.

Mange sier «du» når de egentlig snakker om seg selv. Det kan hjelpe oss med å bearbeide vanskelige opplevelser. Men det egner seg ikke i terapirommet.

Behandlingen er direkte rettet mot å redusere selvskading og selvmordstanker. Og den gir gode resultater.