Hvordan kan våren være rask, tenker du kanskje? Med vårens hastighet mener forskerne hvor raskt det blir vår i områder langs en høydegradient.

Altså hvor lang tid det tar fra knoppene brister og gress og urter våkner til liv i et lavereliggende område til de gjør det i et høyereliggende område

Hjorten trekker i stor grad mellom vinter- og sommerbeiter. De må trekke til lavereliggende områder om vinteren fordi snø gjør at de ikke kan overvintre høyere oppe. Men hvorfor trekker de oppover igjen om sommeren?

En hypotese om dette er at de følger etter våren, fordi nye planteskudd er ekstra næringsrike. Dermed burde hjorten være omtrent like rask som våren oppover mot høylandet.

Funnet forskerne har gjort om hjorten og vårens hastighet er et viktig resultat som fremkommer i avslutningsrapporten fra prosjektet «Innmark og utmark som basis for produksjon av hjort i Norge».

Hjelp fra NASA

– Det har tidligere vært vanskelig å måle vårens hastighet, forklarer professor ved Biologisk Institutt ved Universitetet i Oslo, Atle Mysterud.

Mulighetene har vært få – forskerne måtte nesten være på stedet for å dokumentere når knoppene bristet, et svært tidkrevende arbeid. Nå har romfartsorganisasjonen NASA kommet hjorteforskerne til hjelp: NASAs satellitter tar bilder av jordkloden med 16 dagers mellomrom.

Ved å regne ut differansen mellom infrarød og rød stråling i bildene kan man beregne utvikling av plantebiomasse i tid og rom. Dette er fordi klorofyllet i plantene absorberer rødt lys, og jo mer plantebiomasse, jo mer klorofyll.

– At satellittbildene til NASA er tilgjengelige for oss, åpner for at vi kan dokumentere ting som vi tidligere bare måtte spekulere i, forklarer Mysterud.

Surfer ikke den grønne bølgen

Hvis hjorten i følge hypotesen følger etter våren, altså «surfer den grønne bølgen», som forskerne selv kaller det, ville våren og hjorten ha samme hastighet, mellom en halv og fem kilometer per dag.

Men hjorten er mye raskere. Den forflytter seg fra vinter- til sommerbeite mellom 2 og hele 79 ganger raskere enn våren beveger seg.

Det er flere teorier om hvorfor hjorten ikke følger våren oppover i landskapet, og trolig er grunnen bak sammensatt. Forskerne har funnet indikasjoner på sosiale mønstre som påvirker hvordan hjortene flytter seg, og de har også en hypotese om at det raske trekket gjør hjorten mindre utsatt for predatorer.

Det kan også være at kollene vil trekke raskt, for å rekke fram til sommerområdet før de skal kalve.

Må tenke nytt om hjorten

– Dette er et helt nytt funn, som gjør at vi må tenke helt nytt om hvordan og hvorfor hjorten flytter seg, sier Mysterud.

Han står sammen med flere andre forskere bak rapporten om hjorten i det norske kulturlandskapet. Her presenterer de blant annet funnet om hjorten og vårens hastighet.

Et annet viktig funn er at andelen trekkdyr blir mindre når bestandstettheten av hjort øker. Dette er det første studiet, også internasjonalt, som viser dette. Forskerne har vist at ved høye tettheter av dyr, er det færre som trekker mellom sommer- og vinterbeite.

For forvaltingen er det viktige resultater at økt bestand vil føre til økt andel stasjonære dyr. Det er også viktig å vite hvor lang tid hjorten bruker på trekket, og hvor lenge den vil være et sted.

For grunneiere som jakter selv eller leier ut til jakt, vil det være viktig å vite hvordan bestandsstørrelsen endrer hjortens trekkmønster. Forskerne peker på de administrative enhetene for bestandshøsting, valdene, er små, mindre enn hva en hjortebestand bruker i løpet av et år.

En hjort brukte i snitt fem vald i løpet av et år, og rekorden var helt oppe i 21 vald. 50 prosent av bukkene brukte flere enn fem vald i løpet av et år.

Utfordringer for forvaltningen

Forskerne har også analysert trekktidspunkt, altså når hjorten trekker mellom sommer- og vinterbeiter. 30 prosent av dyrene har fullført trekket før jakta starter, og nesten 80 prosent av de gjenværende dyra startet trekket i løpet av de tre første jaktukene.

– Disse funnene gjør at dagens struktur, der hvert vald selv administrerer sin høsting, har en stor utfordring, sier Mysterud.

Høsting i en enhet vil dermed virke inn på hvordan man kan høste i en naboenhet, uten at det tas hensyn til i forvaltninga i dag. Forskerne vil arbeide videre med hvordan hjorten bruker sommer- og vinterhabitater, hvor den gjør skade og hvor den skytes.

– Og da må forvaltninga ta inn over seg hvordan hjorten faktisk bruker områdene, og kanskje administrere høstinga på en høyere enhet enn i dag, avslutter Mysterud. 

Referanse:

Mysterud m.fl.: Hjorten i det norske kulturlandskapet: arealbruk, bærekraft og næring (pdf), Utmarksnæring i Norge 1-11: 1-88, Sluttrapport fra prosjektet ”Utmark og innmark som basis for produksjon av hjort i Norge” (prosjekt nr. 179370) finansiert over programmet ”Natur og Næring”, Norges Forskningsråd og fra Direktoratet for naturforvaltning.