Ivrige tilskuere følger Sebastien Loeb under Rally Argentina i 2013. (Foto: NTB Scanpix)
Ivrige tilskuere følger Sebastien Loeb under Rally Argentina i 2013. (Foto: NTB Scanpix)

Nostalgi kan være gullgruve for rallysporten

Folk elsker å mimre om en rosenrød fortid. Nostalgiske minner er et viktig verktøy for å utvikle rallysporten.

Publisert

Det verste er sanden og varmen. Å åpne vinduet eller ikke er et valg mellom heteslag og støvlunge.

I flere dager kjemper rallykjørerne seg gjennom 5600 km på Elfenbenskystens trange og støvete veier og krysser elver på hånddrevne ferger. Gradestokken i bilen viser 60 grader.

Rally Cote d’Ivoire, eller Rally Elfenbenskysten, er et nervepirrende, brutalt løp gjennom krevende terreng som bare ti av de 60 kjørerne klarte å fullføre. For innbyggerne langs veien og tilskuerne hjemme foran TV-ene har løpet vært et av årets høydepunkter.

Dette var i 1979. Den gang var bilsporten, som Petter Solberg har gjort populært i Norge, mye mer et eventyr enn den er idag.

Rally har gått fra å være en nisjesport for spesielt interesserte til å være en kommersiell happening med mer enn 600 millioner TV-tilskuere hvert år. Rallysporten er blitt større og proffere, men også flatere, mener mange fans. De lengter tilbake til gamle dager tider da det var mer fokus på selve sporten og dens kvaliteter enn på spektakulære markedsføringsstunts og sponsor-arrangementer.

Men man kan ikke drive sport uten penger. Så hvordan skal man kunne vokse økonomisk, tiltrekke nye tilhengere og samtidig bevare sportens egenart?

Historie som salgsargument

I sin doktorgradsavhandling ved Universitetet i Oslo forklarer Hans Erik Næss hvorfor nostalgiske fans kan være en like naturlig inspirasjon for utviklingen av rallysporten som velbetalte markedsføringseksperter.

– Skal sporten øke sin popularitet, må den ta sin egen historie mer på alvor, sier Næss.

– Istedenfor å tilpasse rallysporten til en kommersiell markedsføringslogikk, bør man heller satse på det som gjorde rallysporten populær til å begynne med. Man bør bruke rallysportens historie som salgsargument, sier sosiologen.

Næss, som selv har vært rallyfan siden oppveksten, dro blant annet til Argentina, Finland og Monte Carlo for å prate med fans og oppleve verdensmesterskapsløpene i rally (WRC) sammen med dem.

En gåtur inn I skogen, Rally Finland 2010. (Foto: Privat)
En gåtur inn I skogen, Rally Finland 2010. (Foto: Privat)

Det var der ute, sammen med tilhengerne, at han lærte hvor viktig historien er i rally. Minnene om store løp og berømte fighter holder rallyfellesskapet sammen.

– Fans er uenige om mye. Men uansett om de er mot eller for kommersialisering, så mener alle at sporten ikke kommer til å overleve hvis man ikke bevarer sportens egenart – det som gjorde sporten populær og unik til å begynne med, sier han.

Positiv nostalgi

Det som alle har til felles er at de er drevet av det han kaller positiv nostalgi:

– Det var ingen jeg snakket med som ikke nevnte fortiden for å diskutere rallyens problemer i dag. Mange holder interessen oppe av en idé om at alt en gang vil bli som det burde være, forteller han.

Dette gjelder også fans som kjenner fortiden bare gjennom historier, som norske Bruno:

«Jeg har lest og sett mye om rallyløpene på 1980-tallet. Det er mye gøy på dagens rallyarrangementer, men jeg føler jeg har gått glipp av the real fun», fortalte han og trakk fram brølende Audier og flammekastende Peugeoy 205-er som stormet gjennom trange fjellveier. Den gang var biler monstre og menn var menn,» sa Bruno.

Denne nostalgien er en gave for sporten, understreker forskeren:

Hans Erik Næss. (Foto: Universitetet i Oslo)
Hans Erik Næss. (Foto: Universitetet i Oslo)

– Nostalgien viser at folk bryr seg. Det internasjonale bilsportforbundet FIA bør anerkjenne dens betydning og bruke det beste ved fortiden til å skape en bedre framtid for rallysporten. For mange er nostalgien en positiv inspirasjon til å forbedre mesterskapet.

– Man bruker historiens opp- og nedturer til å strekke seg mot det beste og prøve å unngå det verste.

En måte å få tak i denne nostalgien er å invitere fans til å stemme på hvilket løp de gjerne vil ha mer i kalenderen.

– Enkelte løp, for eksempel Safari-rallyet, er ikke lenger en del av VM, selv om mange vil ha det tilbake på kalenderen. Dette er bare ett eksempel på at løpene som mange fans vil se igjen er historisk betinget. I tilfellet med Safari-rallyet er det mange grunner som gjør at det er vanskelig, men det er ikke umulig, sier han.

Kritisk til strømlinjeforming

Historien ser derimot ikke å spille en stor rolle for de ansvarlige i FIA som organiserer verdensmesterskapsløpene.

– For å vinne den harde kampen om oppmerksomhet blant tilskuere og sponsorer har de prøvd å tilpasse rallysporten til en kommersiell logikk. Løpene ble arrangert i et medievennlig Red Bull-format, en blanding av litt rockekonsert, litt fornøyelsespark og litt sport – standardkonseptet man bruker nå til dags for å hype stort sett alle store sportsarrangementer, sier Næss.

Istedenfor å ivareta de unike særegenheter på de enkelte steder rallyene holdes, valgte man å strømlinjeforme sporten for å gjøre den mindre kompleks og mer helhetlig.

– Kravene for å kunne arrangere et rallyløp innenfor WRC – også i forhold til sikkerhet og publikumskontroll – er omfattende og en viktig grunn til at to av de tøffeste og mest spektakulære løpene – Safari-rallyet og Rally Elfenbenskysten – ikke lenger kunne være del av verdensmesterskapet.

Slike tiltak forsurer ikke bare holdningen hos tilhengerne. De er også lite effektive med hensyn til markedsføringen av sporten, mener forskeren.

Forsker Hans Erik Næss og resten av tilskuerne venter på de første bilene under Rally Argentina i 2012. (Foto: Privat)
Forsker Hans Erik Næss og resten av tilskuerne venter på de første bilene under Rally Argentina i 2012. (Foto: Privat)

Alejandro, en rallytilhenger som sosiologen møtte i Argentina og reiste sammen med, begrunner det slik:

«Hvis man strømlinjeformer alle disse løpene etter en bestemt kommersiell form, så vil det ikke være så mye mangfold som man kan bruke til å reklamere for. I historiske og journalistiske inntrykk fra Argentina eller Finland så er det nettopp det geografisk og kulturelt unike ved de ulike stedene som fremheves. Mangfoldet er også salgsargumentet til serien overfor TV-kanalene.»

Alejandro understreket at man bør på serien som helhet og ikke bare på hvert enkelt løp isolert. Det dreier seg om mangfold både når det gjelder tilskuere, og alle de lokale skikkene som finnes på hvert enkelt sted.

Rallyfeber

Løpet i Argentina er et av de stedene der rallysportens tradisjoner fortsatt lever i beste velgående.

– Der har man etapper langt inne i fjellene hvor folk møter opp i titusenvis og dermed hyller måten man arrangerer løpet på. Det er kanskje det mest tydelige eksempel på at noen av sportens grunnverdier fortsatt er veldig viktige, sier Næss.

Slik løpene er lagt opp der, må man komme i god tid i forveien og gå et stykke innover i skogen eller langt utenfor og så tar det litt tid før noe skjer.

I Argentina korter man ned ventetida med å prate med alle og enhver, man griller mat og drikker og koser seg, så er det action i en time eller to og så går man hjem etterpå, og dette gjør man i allslags vær. Og hvis man får folk til å innse at det faktisk kan være en gøyal opplevelse, da har man lagt grunnlaget for det Alejandro kaller rallyfeber:

«Rallyfeber er det viktigste for å få nye folk til å bli interessert i sporten: det er som å kunne stå ute eller være ute i naturen og vente i lang tid på at noe skulle skje, og så nyte øyeblikket når det først skjer noe.»

Bakgrunn:

Hans Erik Næss disputerer 28. november ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo, med avhandlingen The promotional value of motorsport culture. A sociological invstigation of the FIA World Rally Championship.