Høy temperatur og steile fronter har preget debatten om å kartlegge førskolebarns språkferdigheter. Både forskere og pedagoger frykter at språktester setter barna i bås og at noen barn alltid vil havne utenfor.

Forsker Marianne Klem mener det nå er på tide å nyansere diskusjonen.

– Min studie viser at barns språkutvikling er stabil. Dette betyr at de som strever med språket i fireårsalderen, med stor sannsynlighet vil streve senere i skoleløpet dersom de ikke får hjelp, sier Klem. Hun har tatt doktorgraden sin ved Institutt for spesialpedagogikk ved UiO.

– Derfor er kartlegging viktig, sier hun.

• Les også: Jo tidligere barnehagestart, jo bedre kan minoritetsbarna norsk

Livslange utfordringer

Språket står for en av de vanligste utviklingsvanskene hos barn. Det handler om problemer med å forstå språk, uttrykke seg muntlig og bruke språket på en passende måte i sosiale situasjoner.

Barn som for eksempel har problemer med å uttale enkelte språklyder, derimot, har ikke nødvendigvis språkvansker.

– Barn med språkvansker har ikke så gode språklige ferdigheter som er forventet for alderen. Dette viser seg i hvor mange ord de kan, hvordan de bruker og forstår grammatikk eller hvilke evner de har til å fortelle, forklarer Klem.

Tidligere forskning har vist at språkvansker skaper problemer for barn når de blir eldre og skal i gang med utdanning og arbeid.

• Les også: For mye ja- og neispørsmål i barnehagen

Vanskelige å finne

– I motsetning til barn som for eksempel har vansker med å uttale ord riktig, er det vanskeligere å identifisere barn som strever med språkforståelse uten en eller annen form for kartlegging, sier Klem.

Og jo tidligere problemene blir oppdaget, jo bedre er barnas muligheter for å få god hjelp. Om språkvanskene oppdages seint, er det stor sjanse for at barna også får andre vansker med skole og læring.

Problematisk gråsone

Klem mener man også må ta høyde for at kartlegging innebærer en risiko for stigmatisering av barn. Hun er derfor svært opptatt av hvordan resultatene fra kartleggingen blir forstått og hvordan de blir brukt i praksis.

– Familie og omgivelser må ha krav og forventninger også til barn som strever med språk. Når det gjelder å finne språkvansker hos barn, er det en gråsone som skaper utfordringer, sier Klem. 

Hun mener imidlertid at det ikke er nødvendig å gi barna i denne gruppa en diagnose i tidlig alder. I stedet kan lærere og pedagoger fastslå et behov for ekstra oppfølging.

– Gode støttetiltak er positivt uansett, sier forskeren.

Aldri skråsikkert

Marianne Klem understreker at kartleggingsresultater alltid innebærer en grad av usikkerhet, og at dette bør komme tydelig fram.

– Samtidig må vi også huske å formidle troen på at riktige tiltak kan hjelpe barn med språklige forsinkelser. Dersom det overhodet skal være noe poeng med kartleggingen, må resultatene følges opp skikkelig i etterkant.

Så mange som ti prosent av alle enspråklige barn har forsinket språkutvikling eller språkvansker i tidlig alder. Det vil si at det i snitt er to elever per klasse som sliter med språkvansker.

Referanse

Marianne Klem: Språkkartlegging som grunnlag for identifisering av førskolebarn i risiko for språkvansker. UiO, november 2014