Det er hovedkonklusjonen i en ny studie initiert av professor Torvid Kiserud ved Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Bergen (UiB). Studien er gjort i samarbeid med forskere fra Southampton og Oslo.

- Studien peker i retning av at programmeringen av helse i voksen alder begynner i mors liv. Fosteret responderer på mors ernæringstilstand og kosthold, og små forskyvninger kan øke risikoen for metabolske sykdommer og hjerte- og karsykdommer, sier Kiserud.

Ultralyd

Forskere fra UiB har utviklet ultralydmetoder til prosjektet. Nyutnevnt professor Guttorm Haugen ved Universitetet i Oslo utførte målingene som et delprosjekt i en større populasjonsstudie ledet av professor Mark Hanson og Dr. Keith Godfrey ved universitetet i Southampton.

Avansert ultralydteknikk ble brukt til å registrere detaljene i leversirkulasjonen hos 381 friske fostre i 36. svangerskapsuke.

Av undersøkelsen går det fram at tynne kvinner med lite fett på kroppen og barn av kvinner med et ubalansert kosthold har større leversirkulasjon enn barn av andre kvinner.

Tilpasning i leveren

Hvis mor har lite underhudsfett må fosteret sende mer av morkakeblodet til leveren. Har mor i tillegg en ubalansert diett blir denne effekten enda mer framtredende.

Forskerne tror dette gjenspeiler tilpasning i leveren som gjør barna dårligere rustet til å takle et “vestlig” kosthold med mye fett. Derfor kan de bli mer utsatte for hjerte- og karsykdommer senere i livet.

Det er kjent at utviklingen av fostrenes indre organer påvirkes av endringer i blodsirkulasjonen og at dette kan ha følger får hvordan de vil fungere senere i livet.

Følges i sju år

- Fosteret responderer på morens ernæring, og leveren er et følsomt organ, sier Kiserud.

Ved UiB forskes det videre på ultralydmetodene og fosterleverens tilpasninger. Ved Institutt for klinisk medisin er to doktorgradsprosjekter fokusert på fostres leverblodsirkulasjon.

Samarbeidsprosjektet mellom Bergen, Southampton og Oslo fortsetter og barna av de undersøkte mødrene skal følges fram til sju års alder.