I fjor fikk Seksjon for russisk språk og litteratur ved Universitet i Bergen nær åtte millioner kroner fra Forskningsrådet til et fireårig prosjekt som skal studere forholdet mellom språklig frigjøring og litterær utvikling i Russland.

- Både språkutviklingen og litteraturens utvikling i dagens Russland er gjenstand for aktiv og omfattende forskning, men språket og litteraturen ses nokså sjelden i sammenheng.

- Det er nettopp dette skjæringspunktet vi forsøker å fokusere på i prosjektet, sa prosjektleder Ingunn Lunde under lanseringen av forskergruppens første bokutgivelse.

Bred ramme

I tillegg til at to postdoktorer, én stipendiat og flere masterstudenter er knyttet til prosjektet ved UiB, er det også ni andre forskere med fra land som Russland, Tyskland, USA og Danmark.

Flere av disse er bidragsytere til boken som de har kalt Landslide of the Norm: Language Culture in Post-Soviet Russia, redigert av Ingunn Lunde og postdoktor Tine Roesen.

Ved å kombinere lingvistikk og litteraturvitenskap ønsker de å studere språkkulturen i Russland etter perestrojka i en bred ramme, noe som omfatter både språkutviklingen og dens sosiokulturelle kontekst, språkdebatten og ikke minst litteraturens respons til språksituasjonen.

I boken viser forskerne både til dagens språkdebatt i Russland, samtidig som det trekkes tråder fra sovjettidens språkkultur og fram til i dag. I tillegg serveres analyser av ulike aktuelle litterære verker.

Historisk hukommelse

Både bokens og prosjektets fokus er 90-tallet, men Lunde understreker hvor viktig det er å ta hensyn til den “historiske hukommelsen” visse fraser eller enkeltord kan ha.

- Språksituasjonen og språkpolitikken i Sovjetunionen er derfor et nødvendig bakteppe. Vi har også sammenlignet det som skjer i språkfeltet på 90-tallet med omveltningene som skjedde etter revolusjonen på 1920-tallet.

- Selv om de to periodene er forskjellige politisk sett, så er det interessant å se parallellene når det gjelder situasjonen innen språk og litteratur, påpeker Lunde.

I turbulente perioder både politisk, sosialt og kulturelt, er språket i en voldsom utvikling. Ord og begreper blir historiske over natten og liberaliseringen fører gjerne til at grenser mellom ulike sfærer for språkbruk blir utfordret og overskredet.

På 1990-tallet fikk man også et inntog av utenlandske lånord og en sterk utbredelse av elementer som tidligere ikke hadde blitt akseptert i standardspråket, som banneord og slang.

- Et slikt normskred fører gjerne med seg heftige debatter om språkbruk, og dette er typisk for perioder der det politiske og sosiale samfunnet er i sterk endring, mener Lunde.

Språklek

Under boklanseringen, beskrev Tine Roesen hvordan mange russiske forfattere i dag leker seg med kombinasjoner av ulike stilarter og sjangere.

- Det finnes ikke lenger noen “standardlitteratur”, og noen blander gjerne klassiske motiv og tekster med for eksempel elementer fra triviallitteratur. Mens det i det totalitære samfunnet var strenge systemer for stil og handling i bøkene, ser man nå at forfatterne må etablere nye måter å forholde seg til virkeligheten, sa Roesen