- Houllebecq griper vesentlige, men delvis fortrengte sider ved samtiden mer presist enn noen annen nålevende forfatter. Derfor er han også så provoserende, mener litteraturprofessor ved Universitetet i Bergen, Per Buvik.

Buvik holder på med et forskningsprosjekt der han blant annet undersøker hva det er i bøkene til Houellebecq som fenger så mange.

For i en tid da ytringsfriheten er truet bruker Houellebecq retten til å ytre seg til fulle. Mens noen mener at han er et geni, blir han av andre sett på som en rabiat ekstremist.

Skandaløse romaner

Han har blitt kalt rasist, pornograf, anti-feminist, homofob, fascist og antireligiøs.

Siden begynnelsen av 1990-tallet har ingeniøren fôret Frankrike med skandaløse romaner som har solgt i store opplag - og har vakt tilsvarende stor oppstandelse.

Mest kjent er han for romanene De grunnleggende bestanddeler fra 1998 og Plattform som ble gitt ut i 2001. Hans siste roman Muligheten for en øy fra 2005, er i ferd med å oversettes til norsk.

I Houellebecqs romanunivers er hovedpersonene ensomme, sterkt sexfikserte middelaldrende menn med lengsel etter kjærlighet.

De er stort sett ute av stand til å knytte tette bånd til andre unntatt gjennom seksuelle forbindelser, de kommer med hatske utfall mot Islam, men rakker generelt ned på alt de kommer over, og utviser en kynisme og “mangel på menneskelighet” som har fått mange anmeldere til å riste på hodet.

“Kan ikke skrive”

Per Buvik mener fenomenet Michel Houellebecq er interessant. I Frankrikes blir den bestselgende forfatteren ansett som en litterær gjøkunge.

“Han kan ikke skrive”, sier det store flertallet av Buviks franske kolleger om Houellebecq, trass i at han har vunnet en rekke litterære priser og er oversatt til mange språk.

Buvik mener imidlertid at det er mye mer ved Houellebecqs tekster enn det skandaløse og ønsket om å sjokkere.

- Selv om litteraturen hans er blitt kommersialisert og han kanskje ikke er noen stor stilist, griper tekstene hans fatt i noe som ingen andre har skildret på samme intense måte. Og han gjør det i samtidens språk, sier Per Buvik.

Fra Zola til Celine

Litteraturprofessoren mener Michel Houellebecq forsøker å gripe noen lite gloriøse vesenstrekk ved Vestens kultur og forstørre dem opp - og at hans bøker er mye mer sammensatte og komplekse enn mange av kritikerne har fått med seg.

Han sier videre at Houellebecq inngår i en litterær tradisjon fra Emile Zola og Ferdinand Celine.

- Michel Houellebecq går så tett inn på sin samtid at mange oppfatter ham som nihilistisk. Han sier en masse om vårt samfunn som vi ikke liker.

Sex eneste fellesverdi

- For eksempel blir sex fremstilt som Vestens eneste gjenværende fellesverdi hos Houellebecq. Men tar han egentlig så hardt i når han skildrer virkeligheten slik, spør Buvik.

- Ta Internett for eksempel, jeg vil anta at 80 prosent av trafikken på nettet handler om sex. Samfunnet vårt handler i det hele tatt svært mye om sex.

- Samtidig er det hos Houellebecq også en sterk lengsel etter kjærlighet - og alle romanene har en kjærlighetshistorie.

Inautentisk verden

- Men kjærligheten, selv om den er ekte nok, kan ikke overleve i vår tvers gjennom inautentiske verden der den konsekvent blir gjort til det samme som sex.

Kjærlighetsforholdet mellom Bruno og Christiane i De grunnleggende bestanddeler ender da også tragisk med at hun brekker ryggen på en sexklubb.

- Nettopp fordi disse menneskene er barn av en totalt inautentisk verden, er det ironisk nok helt naturlig for dem å leve ut sin store kjærlighet på en parisisk sexklubb med partnerbytte, sier Buvik.

Kjærligheten ødelegges

Dette leser litteraturviteren som en bestemt type ironi. Ironen ligger i at jakten på autentisk kjærlighet er forvist til et samfunn som bare tilbyr inautentisitet. Når de er på høyden av sin kjærlighet, ødelegges den.

Dette er også tilfelle i Plattform, der den mannlige hovedpersonens elskede blir drept i et attentat utført av islamister.

Dette kom for øvrig like i forkant av attentatet på Bali, påpeker Buvik, som har skrevet artikler om ironien hos Houellebecq.

Flere tolkninger

Han tror at den store vektleggingen av sex-basert kjærlighet i forfatterens romaner kan tolkes på flere måter.

Enten som at fragmenteringen, fremmedgjortheten, narcissismen og det totale sammenbrudd av fellesverdier har kommet så langt at vi bare har en felles verdi igjen: nemlig sex i desperasjonens tegn.

Eller som at sexfikseringen er noe han vil kritisere inntil det parodiske. På det kjente nettstedet Salon.com omtales da også Plattform som en briljant studie av seksualitetens vilkår i Vesten.

- Det er også slik at seksualiteten skaper problemer og friksjoner for mennesket.

Spesialisert på fransk litteratur

- Houllebecq har i bøkene sine også vært opptatt av kloner, der følelsene og ikke minst begjæret er neddempet eller fraværende - og slik en måte å overvinne det menneskelige, sier Per Buvik.

Han har spesialisert seg på fransk litteratur - og har nettopp utgitt en idéhistorisk studie i Frankrike: Le Principe bovaryque, om Bovarysmens filosofi.

		“Sannheten er skandaløs, men uten den er ingenting noe verdt. En ærlig og naiv fremstilling av verden er allerede et mesterverk?Ettersom du nærmer deg sannheten vil ensomheten din øke.” fra Rester vivant, Michel Houellebecq 1991. De grunnleggende bestanddeler er nylig filmatisert i Tyskland. Den vises nå på filmfestivalen i Berlin, der den vekker stor oppmerksomhet.

68-generasjonen råtner

Houellebecq, som nå er bosatt i Spania, måtte i 2003 stille for retten for antiislamsk innhold i bøkene sine, og har kommet med ytringer som har provosert mange, ikke minst den franske venstresiden.

68-generasjonen fremstilles i romanene som råtnet. Per Buvik sier at han imidlertid forsøker å se disse mest sjokkerende synspunktene som et ledd i et bevisst konstruert litterært univers.

- Etter mitt syn er Houellebecq en kulturkritisk romanforfatter og befinner seg i en litterær tradisjon, selv om han er ekstrem i virkemidlene. Han har feilaktig blitt framstilt som en som vil avskaffe menneskeheten gjennom kloning.

- Jeg mener ellers at man også kan finne psykologiske forklaringer på hvorfor personene er som de er i romanene hans.

Det gode og det vesentlige

Houellebecq har selv fremhevet American Psycho av Brett Easton Ellis som en bok han synes er viktig.

Ifølge Buvik er dette en av vår nyere tids mest feilleste romaner, der mange kritikere ikke har fått med seg det kulturkritiske perspektivet.

Litteraturforskeren mener fenomenet Houellebecq belyser flere sider ved litteraturkritikken og litteraturforskningen.

- For det første sitter det dypt hos mange litterater at det som slår bredt an ikke kan være godt.

Fastlåste meninger

- Da er det for lett tilgjengelig og per definisjon ikke god litteratur. Innenfor denne litterære nisjen, og den er ikke minst veldig framtredende i Frankrike, har man fastlåste meninger om hvordan god litteratur skal være.

- La oss likevel åpne opp for at at Houellebecq ikke skriver god litteratur, men da bør vi kanskje nyansere mellom godt og vesentlig, sier Buvik.

Han mener for øvrig at moralsk indignasjon skygger for lesningen.

Med sine samtidsskildringer der store vitenskapelige “fremskritt” som for eksempel kloning, taes opp, står Houellebecq i fare for å bli undervurdert av kritikerne, rett og slett fordi de ikke orker å ta samtiden inn over seg, men heller vil forholde seg til mer “gammeldags litteratur”.

Lesernes vaklende håp

Buvik tar til orde for at den mest moralske måten å lese en roman på å ta innover seg tekstens kompleksitet.

Han mener at alle lesninger mobiliserer en form for moralske begreper, men om det å lese moralsk er å plukke ut synspunkter man ikke liker ut fra egen moral, ja da kan vi like gjerne legge ned hele litteraturkritikken.

- I Houellebeqs tilfelle har mange til og med gjort det til et tegn på slett moral at håpsdimensjonen er så svakt til stede i hans bøker!

- Deres eget håp er altså i realiteten så vaklende at det stadig trenger oppbyggelig bekreftelse, påpeker Per Buvik.

Han mener videre at det er mange likhetstrekk mellom Houellebecq og sosiologen og filosofen Jean Baudrillard - og at sistnevnte har vært en teoretisk inspirasjon for Houellebecq.

- Begge er helt samtidige med den virkeligheten de fremstiller og dissekerer. Mange oppfatter begge to selv som symptomer på vår post-moderne tilstand.

- Men selv om de ikke er særlig optimistiske , er samtidig deres tekster meget kulturkritiske, avslutter Per Buvik.