Golf - et slag for miljøet

Kan golf være mer enn en snobbesport som stjeler dyrkbar mark? - Golfbaner bidrar til å sikre biologisk mangfold, sier professor Gary Fry. Han forsker på golf og miljø i Norge.

Publisert

Golf er sporten som øker mest her i landet, og er på vei fra å være en aktivitet med snobbestempel til å få status som folkesport.

Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) undersøker nå miljøeffektene av golfbaner på oppdrag fra Norges golfforbund.

- Det bør ikke golfes på fruktbar og dyrkbar mark, men ellers kan golfbaner anlegges nærmest hvor som helst.

- En golfbane har positive virkninger på miljøet som hittil er oversett i Norge, sier Ole Rømer Sandberg, professor i landskapsarkitektur ved UMB og leder for golf-prosjektet.

Overrasket over motstanden

Banene vi ser på TV fra USA er gjerne gjennomstriglede parker med knallgrønt gress. Grønnfargen kan komme fra spraybokser.

I Europa er det vanligere å la banen følge landskapet, og det er kun slike landskapsbaner vi har i Norge.

"Både på Royal Troon (Skottland) og golfbaner generelt er det plass til mer enn golf."
"Både på Royal Troon (Skottland) og golfbaner generelt er det plass til mer enn golf."

Professor Gary Fry ble overrasket over golfmotstanden da han kom til Norge i 1985.

- I Storbritannia er natur- og kulturvernere positive til golfbaner.

- Den britiske miljøvernministeren uttalte sist høst at golf er bra for miljøet, sier Fry, professor i landskapsøkologi og engasjert i prosjektet.

Spiller bare på halve banen

Miljøfordelen består ikke minst av den delen av banen det IKKE spilles på. Vanligvis blir rundt 50 prosent av arealet på en golfbane ikke brukt til spill.

Det kan være skogsarealer, åkerholmer, vannspeil, eng, beite og randsoner mot andre bruksarealer.

- Store deler av en golfbane kan fungere som randsoner og buffere mot naturen. Dette er arealer som er viktige for insekter og andre dyr. Golfbaner bidrar til å sikre biologisk mangfold og kan legge til rette for innføring av sjeldne arter, hevder Gary Fry.

Disse viktige randsonene i ytterkanten av byer og tettsteder blir ofte borte fordi det bygges eller anlegges (for eksempel veier) tett inn til naturen. Det samme gjelder for landbruket, der dyrkingsarealer utnyttes maksimalt helt inntil skog og vassdrag.

- I Storbritannia kombineres faktisk golfbaner og naturreservater. Det er slåtteng-aktige områder ved banene det er interesse for å verne på denne måten, forteller Fry.

Vann og dyreliv

Også ute på banen kan det legges til rette for dyre- og planteliv, nemlig med vann. Drenering av våtmarksområder i det moderne landbruket gir problemer for arter som er tilpasset slike biotoper.

"Professor Ole Rømer Sandberg leder forskningsprosjektet om miljøeffekter av golfbaner."
"Professor Ole Rømer Sandberg leder forskningsprosjektet om miljøeffekter av golfbaner."

- Vann på en golfbane kan ha en tredobbelt nytte: som sportslig hindring for spillerne, som estetisk element og som biotop for insekter, frosker og vannliljer, sier Ole Sandberg.

Om fugle- og insektslivet virker rikere på en golfbane enn et jorde, kan det også skyldes at det sprøytes og gjødsles mindre på golfbaner enn på tradisjonelle jordbruksarealer.

Kan spille med kulturminner

En utfordring både for bønder, golfklubber og andre som eier land i Norge, er om det oppdages et kulturminne.

Loven er streng i Norge - er kulturminnet eldre enn 1537 blir både det og et område rundt automatisk fredet. Grunneier eller leietaker får ikke engang røre i bakken på det fredede området.

I Skottland, golfens hjemland, praktiseres loven på en måte som åpner for kompromisser.

For eksempel er det på St. Michaels Golf Club nordvest for St.Andrews anlagt en golfbane ovenpå bosettingsfunn fra Bronsealderen. Klubben får ikke grave dypere enn 10 cm, og nye landskapselementer må bygges i høyden.

For folket?

"Folk på tur mellom golfbanen og sjøen ved Nort Berwick, Skottland."
"Folk på tur mellom golfbanen og sjøen ved Nort Berwick, Skottland."

Tilgjengeligheten for allmenheten er nødt til å bli et poeng i Norge. Ole Sandberg mener sporten må åpne seg mer, og nevner Evje-banen i Moss som eksempel på en moderne golfbane.

Der er det nå turstier inne på banen - med forkjørsrett for turgåere!

- Gamle golfbaner i Norge gir et lukket inntrykk, men de nye banene har åpnet seg for turgåere på en helt annen måte.

- I Danmark og England ser vi ofte at golfbaner er kombinert med turstier. I Norge brukes flere baner om vinteren til tur og skigåing, sier Sandberg.

I Sverige og Storbritannia er det plasskrevende spillet allerede en folkesport. I hele Norden forskes det dessuten på golf som aldri før, enten det gjelder gras-sorter, gjødsling, sprøyting, kulturminner, landskapsopplevelse eller tilgjengelighet.