Rekeskall har ikke akkurat vært ettertraktet vare. De av oss som har opplevd lukten av gårsdagens søppelpose med rekeskall, har erfart at dette er avfall vi må kvitte oss med raskest mulig. Det vi betrakter som avfall kan imidlertid inneholde verdifulle stoffer som kan være nyttige til mange formål.

Ett av disse stoffer er kitin, som kan brukes som medisin, i kosttilskudd, som sopphemmer i for eksempel hudkrem, gjødsel eller plantevernmiddel i landbruket. I tillegg kan det brukes til vannrensing.

Ufattelige mengder

Kitin finnes blant annet i skallene til reker og krabber, som blir fraktet i land av fiskere verden over.

Det er ikke mangel på råstoff det står på: hvert år produseres det rundt en milliard tonn kitin i havet! Dessuten øker oppdrett av skalldyr, spesielt i Asia.

Dette betyr at det produseres store mengder avfall som inneholder kitin. Derfor er det stor interesse for å finne metoder for å utnytte avfallet og få bedre ressursøkonomi. Næringslivet har også fattet interesse for rekeskall. De som klarer å utvikle de riktige metodene kan tjene gode penger.

Kitin mot malaria

Per i dag finnes det ikke god nok teknologi for å omdanne kitin til verdifulle produkter som for eksempel medisiner. Derfor jobber “Enzymgruppen” ved Norges landbrukshøgskole (NLH), som ledes av professor Vincent Eijsink, med å utvikle bioteknologiske metoder for å bearbeide kitin.

Gruppen har i mange år vært spesialisert i det å ta naturens egen verktøy - enzymer - i bruk for å bearbeide biologiske råstoffer. Nå bruker de sin kunnskap og erfaring for å utvikle en “verktøykasse” med forskjellige optimaliserte enzymer som kan brukes til å omdanne kitin til spesielle kitin-fragmenter.

Dette er en stor strategisk satsing hvor NLH samarbeider med Norsk Biopolymer Laboratorium ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).

Kitin-fragmenter er helt naturlige og ufarlige, og de har mange brukområder. Et av de meste spennende målene er å få fram kitin-fragmenter som hemmer parasitten som forårsaker malaria!

Enzymgruppen

Eijsinks forskergruppe har i mange år jobbet med utvikling av enzymer som kan brukes i bearbeiding av biologiske råstoffer fra land eller fra havet. Forskerne leter etter nyttige enzymer i naturen (såkalt bioprospektering), og prøver å optimalisere eksisterende enzymer ved hjelp av “enzyme engineering”.

Målet med forskningen er både å utvikle enzymer som virker bra under bestemte industrielle forhold, og skape grunnleggende kunnskap om enzymenes virkning. Det å forstå hvordan tusenvis av forskjellige enzymer katalyserer like mange kjemiske reaksjoner i naturen, er et langsiktig og grunnleggende mål for forskningen.