Instrumentet som skal prøves ut ombord på den internasjonale romstasjonen har navnet NORAIS, eller Norwegian Automatic Identification System.

Systemet er en videreutvikling innen bruk av AIS, Automatic Identification System. Dette er et rapporteringssystem som er påbudt for alle større skip i dag. AIS brukes til å spore og organisere skipstrafikken og forhindre kollisjoner.

NORAIS skal sitte ombord i det europeiske romlaboratoriet Columbus. Senere i vinter blir en spesiallaget antenne skutt opp og montert på utsiden av romlaboratoriet og målingene kan for alvor begynne.

Alle forberedelser og tester er nå gjort og leveransen er akseptert som “flight ready” av ESA. Instrumentet skytes opp 10. september med det nye japanske transportfartøyet HTV-1.

Spesialbygget for bemannet romfart

Det er Trondheimsbedriften Kongsberg Seatex og Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) som har bygget instrumentet, i tett samarbeid med andre partnere.

Siden NORAIS skal være ombord i romstasjonen hvor astronauter bor og arbeider, stilles det helt spesielle krav til materialene og komponentene i instrumentet.

- Vi måtte bruke litt andre komponenter enn det vi vanligvis ville ha gjort og kjøre mange ulike tester på at instrumentet ikke inneholdt noe skadelig som kunne gi problemer for astronautene, sier Stig Erik Christiansen ved Kongsberg Seatex.

Han er en av de mange ved Kongsberg Seatex, FFI og andre bedrifter som har vært med på å produsere instrumentet

Utover de strenge sikkerhetskravene, har arbeidet med et instrument som skal brukes i bemannet romfart vært spesielt.

- På møte hos den europeiske romorganisasjonen for å planlegge NORAIS fikk vi hilse på den belgiske astronauten Frank De Winne fordi han var den som muligens kom til å montere instrumentet på romstasjonen, sier Torkild Eriksen ved FFI.

Flere signaler

Norske AIS-instrumenter har vært i bruk i skipstrafikken i mange år. Hovedformålet med NORAIS er å bidra til utviklingen av rombasert AIS som en kilde til global havovervåking.

I AIS kommuniserer skip med andre skip og med basestasjoner på land. Men dette foregår ved hjelp av VHF-signaler. Dermed er det ikke mulig å kommunisere over synsranden og rekkevidden blir begrenset.

Fra ISS er det fri sikt til store havområder. Systemet som skal prøves ut i rommet kan dermed ta i mot og holde orden på en lange rekke flere signaler enn basestasjonene.

Forskere og ingeniører vil benytte signalene som samles inn til å forbedre metodene som brukes til å skille signalene fra hverandre. Slik kan skipsfarten i et stort område eller i fjerne strøk holdes øye med.

Fremtid i rommet

Instrumentet blir styrt fra FFI gjennom den norske kontrollenheten for eksperimenter ombord på romstasjonen, N-USOC (Norwegian User Support Operations Center) i Trondheim. N-USOC vil samle opp data fra instrumentet og sende tilbake til FFI hver time.

- Norge som fremtredende sjøfartsnasjon bør være med på å utvikle både teknologi, tjenester og fremtidsplaner for den maritime virksomheten i Europa og ellers i verden, sier Eriksen.

Norsk egenaktivitet innen havovervåking har allerede gitt innpass i ESAs og EUs rammeprogrammer og er gode muligheter for norske forsknings- og teknologimiljøer.

Svært stolte

Instrumentet er klart etter bare litt over et år i produksjon. En av grunnene til den raske utviklingen er at NORAIS har en tvilling som er utviklet for bruk i satellitt.

Dette instrumentet skal brukes ombord i den norske nanosatellitten AISSat-1 som også utvikles av Kongsberg Seatex og FFI med partnere.

Satellitten skal foreta liknende målinger som NORAIS men dataene lastes ned i sanntid under helt andre forhold enn på romstasjonen.

- Begge disse prosjektene er svært spennende og vi er stolte over at de norske forskerne og ingeniørene har klart å levere så raskt både til romstasjon og satellitt, sier Terje Wahl, avdelingsdirektør for forskning og jordobservasjon ved Norsk Romsenter.

Norsk Romsenter støtter utviklingen av NORAIS gjennom den europeiske romorganisasjonen ESA. AISSat-1 er også utviklet med støtte fra Norsk Romsenter.

Oppskytingen av NORAIS og transportfartøyet HTV-1 skal etter planen skje 10. september 2009, klokka 19.04 norsk tid.

Mer informasjon:

Du kan lese mer om AIS-systemet og AISSat-1 her: Trafikkontroll fra romstasjonen, Grønt lys for norsk overvåkingssatellitt