NASAs nye marssonde ble skutt opp 4. august 2007. Da befant jorda og Mars seg i en gunstig relativ posisjon til hverandre som kun inntreffer hver 26. måned.

Siden den gang har Phoenix Mars Lander vært på vei mot vår kalde naboplanet. Landingen skal etter planen skje 25. mai 2008.

På jakt etter vann

- Phoenix Mars Lander skal først og fremst lete etter vann i form av is like under overflaten, sier Erik Tandberg, romfartsekspert og sivilingeniør ved Norsk Romsenter.

- Det gjøres for å skaffe mer kunnskap om vannets historie på Mars.

Den røde planeten hadde nemlig store mengder vann på overflaten tidlig i sin historie. Kanskje var så mye som en tredjedel av Mars dekket av hav.

Kanskje har noe av vannet sunket ned i jordsmonnet og befinner seg der som is eller i flytende form i underjordiske reservoarer.

Siden Mars har hatt vann, har planeten kanskje også hatt liv.

- Phoenix skal også undersøke om forholdene i jordsmonnet på landingsstedet kan være gunstige for liv, sier Tandberg.

I tillegg skal sonden utføre meteorologiske målinger for å undersøke været i området.

Langt mot nord

Det planlagte landingsstedet ligger i Vastitas Borealis, som er en del av slettelandet i nord. Området ligger ved 68 grader nord og 233 grader øst.

Denne breddegraden tilsvarer Lofotens plassering her på jorda.

Forskerne tror at dette området kan ha vært dekket av hav. Her fant den amerikanske marssonden Mars Odyssey indikasjoner på is like under overflaten.

Skal grave

Phoenix Mars Lander har syv instrumenter ombord. Et av disse er en robotarm som er 2,4 meter lang og har et graveredskap i enden.

- Den kan grave ned til 50 centimeter under overflaten, sier Tandberg. Armen er også utstyrt med en motordrevet rasp. Skulle graveredskapet støte på fast is under overflaten, kan den ta prøver av isen.

Oppgravd jordsmonn vil bli undersøkt av et gassanalyseapparat. Det har åtte bittesmå ovner som ikke er lenger enn 1 centimeter og har en diameter på 2 millimeter.

Disse ovnene kan likevel varme prøver gradvis opp til rundt 1000 grader Celsius. Apparatet vil analysere gassen fra prøvene og blant annet se etter vanndamp.

Instrumentet inneholder også en kontrollprøve fra jorda.

Myk landing

Men før Phoenix Mars kan begynne å lete etter vann, må den lande på den røde planeten.

Sonden vil fare inn i Mars’ tynne atmosfære i 125 kilometers høyde.

- Phoenix vil da ha en hastighet på hele 20 000 kilometer i timen, sier Tandberg. Det butte varmeskjold vil bremse ned det meste av farten.

I 13 kilometers høyde vil en fallskjerm åpne seg. Så løsner varmeskjoldet fra sonden og landingsstellet kommer ut.

For å bremse den siste delen av nedstigningen, vil Phoenix bruke små rakettmotorer.

Solcellepanelene vil ikke bli foldet ut før 15 minutter etter landing. Det er for å hindre at støv og partikler som virvles opp av rakettmotorene under landingen legger seg på solcellepanelene.

- Landingen blir det vanskeligste, sier Tandberg. Da er sonden følsom overfor tverrvinder og store steiner på landingsstedet. - Men en slik landing har blitt gjennomført før, med Viking 1 og 2 i 1976.

Hva om det finnes vann?

Etter landingen vil arbeidet med å lete etter det forsvunne vannet begynne for alvor. Hva skjer om Phoenix finner vannis under overflaten på Mars?

- Da får forskerne bekreftet at noe av vannet som har vært på Mars tidligere har trukket ned i overflaten, avslutter Tandberg.

- Å prøve å finne flytende vann under overflaten vil da komme i et helt nytt lys.

Det blir mer nytt om Phoenix Mars Lander når det nærmer seg landing.

Du kan lese mer om Phoenix Mars Lander her: Skal grave i jorda på Mars