Astronomer over hele verden er svært opptatt av å finne ut hvor mye masse som finnes i universet: Hvis det finnes tilstrekkelig mye masse, vil gravitasjonen før eller siden føre til at universet begynner å trekke seg sammen igjen, og kanskje ende i det motsatte av “The Big Bang”. Hvis det derimot ikke er fullt så mye masse i universet, kan det fortsette å utvide seg i det uendelige. Derfor er det interessant at den norske astronomen Anlaug Amanda Kaas og hennes kolleger har oppdaget at det finnes mange flere små stjerner i verdensrommet enn man tidligere har vært klar over.

Nordisk teleskop på La Palma

Det nordiske fellesprosjektet Nordic Optical Telescope (NOT) var en svært avansert konstruksjon da det ble innviet i 1989. Det fikk en unik plassering på et av Europas og verdens beste landbaserte utkikkspunkter mot verdensrommet. Teleskopet ligger i naturskjønne omgivelser 2382 meter over havet, like under La Palmas høyeste topp, i nært selskap med et titall andre teleskoper og observatorier. Anlaug Amanda Kaas kom til NOT første gang som student i 1992, og i mai 2000 var hun tilbake med en treårskontrakt i kofferten.

Kaas er supportastronom i en liten stab som for øvrig består av den finske direktøren Vilppu Piirola, to andre astronomer og en student, i tillegg til en høyt kvalifisert teknisk og administrativ stab. Supportastronomens oppgave er å bistå norske og utenlandske astronomer som er blitt tildelt observasjonstid ved NOT, men Kaas har ca. 50 prosent av tiden sin til egen forskning.

Astronomisk mysterium

- Forskningsprosjektet mitt går i korthet ut på å samle mer kunnskap om hvordan stjernene fødes. Vi vet nemlig fortsatt forholdsvis lite om hvordan de blir til, og hvordan de utvikler seg i den tidligste fasen, forteller Kaas.

Da hun tok doktorgraden i astrofysikk, jobbet hun med data fra Den europeiske romorganisasjonen ESAs ISO-satellitt (Infrared Space Observatory). Denne satellitten hadde et infrarødt kamera, som kunne registrere infrarøde bølgelengder som er usynlige fra bakken.

- Jeg jobbet ved Stockholms observatorium i et stort internasjonalt gruppeprosjekt, hvor vi oppdaget dobbelt så mange unge stjerner som vi visste om fra før. Disse fant vi i ulike relativt nære stjernedannelsesområder, typisk i avstander på 500 til 1000 lysår. Dette var et viktig resultat, fordi det kan bidra til å kaste lys over et av astronomiens store mysterier: Hvorfor er massefordelingen av stjerner omtrent lik i hele universet, selv om stjernehopenes alder, posisjonen i galaksen, og både fysiske og kjemiske faktorer i miljøet de dannes fra, kan variere voldsomt?

Mindre stjerner lever lengst

- Vi vet at stjernene dannes i hoper, mange på en gang, og at de dannes inne i molekylære skyer, hvor de gradvis trekker til seg økende mengder støv og gass fra rommet omkring.
De største stjernene lever kortest, og brenner opp materialet sitt hurtig og med en utrolig kraft. De mindre stjernene lever mye lenger. Det er umulig å se de unge stjernene ved hjelp av vanlig optisk lys, men med infrarøde detektorer kan man studere både støvet i seg selv - fordi det absorberer optisk lys og ultrafiolette stråler og sender det ut igjen i infrarødt - og man kan i stor grad også se gjennom støvet.

- På NOT har vi tidligere hatt diverse infrarøde instrumenter i bruk, og ved hjelp av ett av disse samt ISO-satellitten har jeg kunnet påvise over 80 nye unge stjerner i ett lite stjernedannelsesområde i Serpens. Nå ser jeg med spenning fram til det nye infrarøde kameraet NOTCam, som vi burde få til NOT i løpet av november, sier Kaas. Hun har brukt mye tid på å studere de mindre stjernene, gjerne på overgangen mellom ekte stjerner og de “mislykkede” stjernene som kalles brune dverger. De brune dvergene blir aldri store nok til at de kan begynne å brenne, og representerer en del av den mørke materien i verdensrommet.

Vi må ha grunnforskning

- Dette er ren grunnforskning, som utelukkende har til hensikt å lære mer om hvordan stjerner fødes. Jeg vet at synet på grunnforskning er omstridt i Norge, men etter min mening er grunnforskning en pilar i vår kultur, som er nødvendig for å bringe menneskeheten fremover intellektuelt. På den annen side har grunnforskningen på mange områder bidratt med utrolig mange praktisk nyttige resultater, men slikt er det ofte vanskelig å vite på forhånd, svarer Kaas.

- Norge er et land med veldig god økonomi, og hvis vi sammenlikner med andre land, er det nesten pinlig å se hvor lite midler Norge bruker på grunnforskning. For øvrig er astronomi et veldig lite fag i Norge, og jeg tror ikke det finnes mer enn ca. 20 norske astronomer for tiden. Dessuten er det forholdsvis små bevilgninger som trengs for å drive med slik forskning, tilføyer Kaas.