I dypet av galaksen 1H0707-495 befinner det seg et supermassivt sort hull.

Supermassive sorte hull kan veie så mye som en milliard soler, og man tror at de befinner seg i sentrum av de fleste galakser. Tyngdekraften til slike sorte hull er så sterk at heller ikke lys slipper ut. Det betyr at de er usynlige.

Grunnen til at vi vet de er der, er at vi kan observere bevegelsene til stjernene, gassen og strålingen i nærheten av dem.

Ved hjelp av nye data fra ESA-satelitten XMM-Newton ble galaksen 1H0707-495 observert gjennom fire 48-timers seanser i januar 2008.

Røntgenstråler

XMM-Newton er et observatorium som går i bane rundt jorda. Med dette teleskopet kan astronomer forske på universet i røntgen-spekteret, det vil si intenst lys som er utenfor vårt synsfelt.

I fjor fanget satellitten opp røntgenstråler som blir sluppet ut når det supermassive sorte hullet glefset i seg materie.

Når materie suser i sirkler mot et sort hull, beveger det seg med en utrolig fart. Dette genererer røntgenstråler og annen stråling som kan gi astronomer informasjon om hvor stort et sort hull er og hvor fort det snurrer.

I dette tilfellet sier forskerne at de følger med på materie som befinner seg innen den dobbelte radiusen av selve det sorte hullet. Data fra satellitten antyder at galaksens kjerne er mye rikere på jern enn resten av galaksen.

Forskerne har også beregnet seg frem til at det sorte hullet veier tre millioner til fem millioner ganger så mye som vår sol.

Forskerne fra universitetet i Cambridge publiserer sine funn i siste utgave av tidsskriftet Nature. De vil fortsette å studere galaksen og finne ut mer av hvordan det supermassive sorte hullet sluker materien rundt seg – og det er visst ikke et pent syn.

Rotete prosess

- Det er en veldig rotete prosess på grunn av de magnetiske feltene som er involvert, sier Andrew Fabian til ESA.

Han er med i gruppen av forskere som jobber med studien.

Gjennom observasjoner har de funnet ut at det sorte hullet roterer meget raskt og spiser materie så fort at det er på den teoretiske grensen av hva det kan klare. Dette tilsvarer materien til to jordkloder i timen.

Det forskerne har funnet ut, stemmer godt med Einsteins kjente teori.

- Det er den generelle relativitetsteorien som beskriver forholdene rundt et sort hull, og det ser ut som at Einstein hadde rett denne gangen også, sier Terje Wahl, avdelingsdirektør for forskning og og jordobservasjon ved Norsk Romsenter

XMM-Newton ble skutt opp i desember 1999, og blir brukt til å studere de mest energiske fenomenene som skjer i universet.

- XMM-Newton er en satellitt i ESAs vitenskapsprogram hvor alle ESA-landene, også Norge, bidrar, sier Wahl.