Begge de superavanserte forskningssatellittene er ferdig testet av den europeiske romorganisasjonen ESA.

De er på vei til ESAs rombase på Kourou i Fransk Guyana i Sør-Amerika.

Derfra går turen opp i rommet den 16. april 2009.

Planck

Romteleskopet Planck skal undersøke mikrobølgene som er igjen i universet fra the Big Bang og tiden like etter, da kosmos ble til. Forskerne tror det skjedde for rundt 14 milliarder år siden.

Mikrobølgene fra den gang er naturlig nok svært svake, men danner en bakgrunnsstråling over hele universet.

Det kalles for den kosmiske mikrobølgebakgrunnen. Den kan gi informasjon om mange grunnleggende egenskaper ved universet.

- Målingene fra Planck vil gi oss nye og sterke holdepunkter om blant annet mørk materie, mørk energi, og hvordan de aller første stjernene ble dannet, sier Hans Kristian Eriksen, postdoktor ved Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo.

Han er med i begge kjernegruppene av forskere som skal arbeide med rådataene fra romteleskopet.

Blant annet skal Eriksen utvikle metoder for å skille de kosmiske signalene fra mikrobølgestrålingen som kommer fra vår egen galakse.

Norske forskere venter spent

Andre forskere ved Institutt for teoretisk astrofysikk, fra fast vitenskapelige ansatte til doktorgradsstudenter, skal også bruke observasjonene til Planck-teleskopet i sitt arbeid.

- Det er veldig moro og spennende at Planck nå skal skytes opp, sier Eriksen.

Forskerne må likevel vente noen måneder før de får data som de kan jobbe med. Etter oppskytingen vil romteleskopet bruke tid på å komme seg til bestemmelsesstedet og bli klar til å samle inn data.

Arbeidsstedet for både Planck og Herschel er Lagrange-punkt 2, rundt 1,5 millioner kilometer borte fra jorda.

Der kan romteleskopene sveve fritt, uten å bli trukket mot jorda, månen eller andre himmelobjekter. I tillegg er de langt borte fra jordas skygge og forstyrrende stråling.

Herschel

Herschel skal også studere stråling fra universets tidligste barndom. Dette romteleskopet skal fange opp den ekstremt svake varmen som er igjen fra tiden like etter the Big Bang.

For å kunne fange opp så svak infrarød stråling, er Herschel utstyrt med et gigantisk speil. Det er 3,5 meter i diameter og både lettere og sterkere enn glass. Herschel blir det største romteleskopet i dag.

For å kunne se den ekstremt svake varmen fra de første stjernene, må Herschel holde seg svært kald.

Noen av instrumentene vil kjøles ned til få grader over det absolutte nullpunkt, på minus 273 grader Celsius. Det gjøres ved hjelp av 2000 liter med flytende helium og et termosliknende design.

Svært etterlengtete

- Både Herschel og Planck er svært etterlengtet av forskerne, sier Terje Wahl, avdelingsdirektør for forskning og jordobservasjon ved Norsk Romsenter.

Begge de avanserte romteleskopene skytes opp med den samme Ariane 5-bæreraketten. Det har både fordeler og ulemper.

- Fordelen er at det er mer kosteffektivt å sende opp to romteleskoper på samme tid, sier Wahl.

Ariane 5 er bygget for å skyte opp to satellitter samtidig.

Men blir en av satellittene forsinket, blir oppskytingen av dem begge utsatt. Både Herschel og Planck har tatt lenger tid å bli ferdige enn det forskerne hadde håpet på. Men nå er forskningssatellittene endelig klare.

Norge er med

Begge romteleskopene er en del av ESAs vitenskapsprogram, som det er obligatorisk å delta i for ESAs medlemmer. Dermed er alle landene i ESA, inkludert Norge, med på å finansiere Herschel og Planck.

- Det er en kjernevirksomhet for ESA å lage forskningssatellitter som ingen av medlemslandene klarer å gjøre på egenhånd, sier Wahl.

Norsk industri er med på å levere utstyr og elektronikk til de to romteleskopene. Norske forskere er med på det vitenskapelige arbeidet rundt Herschel og Planck.

- Vi på Norsk Romsenter vet at forskerne på Blindern er langt fremme innenfor kosmologi, avslutter Wahl. - Vi håper virkelig at Planck vil leve opp til forventningene deres.