Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Den blå stjernestrømmen forestiller at Sag DEG treffer Melkeveien for tredje gang. Forskerne har simulert dette med superdatamaskiner. Kollisjonen fant sted for rundt to milliarder år siden. (Foto: (Illustrasjon: Erik Tollerud))
Det skjer ikke så mye i nabolaget vårt. Ingen galaktiske kollisjoner - i motsetning til andre steder i universet hvor kjemper kommer for nær hverandre, kolliderer, og river hverandre i filler.
Astronomer har egentlig sett på vår lokale gruppe galakser, Melkeveien, Andromeda og de små satellittene deres, som et relativt rolig sted.
De har gjerne tenkt seg at Melkeveien fikk utvikle seg i fred.
Sag DEG
Det var før de ble godt kjent med den lille dverggalaksen Sag DEG (Sagittarius Dwarf Elliptical Galaxy), som ikke ble anerkjent som galakse før i 1994.
Sag DEG er vanskelig å observere, blant annet fordi den har blitt revet i stykker av tidevannskreftene fra Melkeveien. Restene utgjør en enorm men utydelig stjernestrøm rundt vår egen galakse.
Sag DEG er kanskje liten i dag, men i galaksenes fortid kan den ha vært langt mindre puslete, og den kan ha laget en hel del rot.
Som inntrenger i vårt nabolag er det for eksempel mulig at den ble ansvarlig for at Melkeveien fikk spiralarmer.
Var større før
I nye modeller viser amerikanske forskere at dverggalaksen kan ha vært mye større en gang i tiden, før stjernene ble spredt utover.
I tillegg har det blitt klart at denne typen galakser ofte er omgitt av store mengder mørk materie, melder tidsskriftet Nature.
Når den store versjonen av Sag DEG møtte galaksen vår, kan det ha ført til store endringer på begge to.
Filmen viser hvordan møtet mellom Melkeveien og Sag DEG kan ha vært. Videoen starter for 2,65 milliarder år siden og tar oss frem til i dag. Du kan se hvordan spiralstrukturen i Melkeveien dannes. (Film: Erik Tollerud)
Flere slike dverger og stjernestrømmer har blitt oppdaget rundt Melkeveien og Andromeda de siste årene. De er alle ganske vanskelige å se, og de nye observasjonene kan tyde på at nabolaget har vært mer trøblete enn antatt.
Astronomene har etter hvert studert flere store galaksekollisjoner, men de har ikke like stor kunnskap om de mindre sammentreffene, hvor inntrengeren er mye mindre enn hovedgalaksen.
Forskerne bak den nye studien tror slike voldsomme møter er vanlige i universet, og at de spiller en viktig rolle for dannelsen av galakser.
Annonse
Slik ser en kunstner for seg at Melkeveien ser ut, med navn på armer og regioner, pluss avstander. Men siden ingen har sett vårt eget nabolat fra utsiden, kan vi ikke være helt sikre. (Illustrasjon: NASA/JPL-Caltech )
Referanse:
Chris W. Purcell, James S. Bullock, Erik J. Tollerud, Miguel Rocha og Sukanya Chakrabarti; The Sagittarius impact as an architect of spirality and outer rings in the Milky Way; Nature 14. september 2011; doi: doi:10.1038/nature10417.
