[gallery:1]

Det er teleskopet Hubble som har myst ut i rommet og tilbake i historien, og altså oppdaget 69 dverggalakser fra tida da universet bare var 4,5 milliarder år gammelt.

Hver av dem er ikke mer enn en hundredel av størrelsen til vår egen Melkevei, men til gjengjeld er disse kosmiske knøttene hoppende fulle av futt.

De små galaksene glitrer av nye stjerner, som fødes i en slik fart at antallet soler i stjernehopen vil dobles i løpet av bare 10 000 år. Til sammenligning har det tatt Melkeveien tusen ganger mer tid å doble sin stjernemengde.

Stemmer ikke

Dverggalaksene holder det altså gående i en ekstrem takt, selv tatt i betraktning at stjerneformasjonen ofte gikk raskere i det tidlige verdensrommet.

Dette kan gi ny innsikt både om det unge universet og om dverggalakser, tror forskerne.

For øyeblikket skjønner de imidlertid ikke hvorfor de små galaksene oppfører seg på denne måten.

Observasjonen stemmer for eksempel ikke overens med resultatene fra undersøkelser av dverggalakser som suser i bane rundt Melkeveien.

- De studiene antydet at stjerneformasjon var en relativ langsom prosess som strakte seg over milliarder av år, sier Harry Ferguson fra Space Telescope Science Institute i Baltimore, ifølge ei pressemelding fra ESA.

Mye tyder derimot på at de stjernesprutende dverggalaksene var svært vanlige for ni milliarder år siden. Det tvinger oss rett og slett til å tenke oss om på nytt, mener Ferguson.

Episodiske stjernedryss

Kanskje stjerneformasjonen skjedde i rykk og napp, spekulerer forskerne, og utdyper:

Gass kjølner og kollapser til nye stjerner. Men de nye stjernene varmer opp gassen, for eksempel igjennom supernovaeksplosjoner, og gassen blåses utover igjen. Etter en stund har den kjølnet igjen, og kollapser til et nytt dryss av stjerner.

Men selv om datasimuleringer har vist at dette burde være mulig, kan selv ikke modellene matche fødselsratene som faktisk ble observert der ute.

Framtidsutsiktene er likevel gode for den som gjerne vil vite mer og som har litt tid til å vente. Om noen år skal nemlig ESA, NASA og CSA ha snekret ferdig James Webb Space Telescope, det nye romteleskopet som skal ta over for gamle Hubble.

Det vil kunne bruke sine infrarøde øyne til å se enda lenger ut og tilbake i rom og tid, sier Ferguson.

- Med Webb vil vi antageligvis se enda flere av disse galaksene, kanskje til og med de opprinnelige galaksene som opplever sin første episode av stjerneformasjon.

Referanse:

A. van der Wel, et. al., Extreme emission line galaxies in candels: broad-band selected, star-bursting dwarf galaxies at z > 1, Astrophysical Journal, 2011.