Galaksen vår er ei bølle. Den plager de andre stjernehopene i gata, og nå har amerikanske forskere tatt Melkeveien på fersken med munnen full av fremmede soler.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
I utkanten av Melkeveien ligger galaksen Sagittarius. Den er 10 000 ganger mindre enn vår egen stjernespiral, og nå ser det ut til at den er i ferd med å bli redusert til ingenting. Melkeveien er nemlig i full gang med å jafse den i seg med soler og støv og det hele, og de slukte stjernene strømmer innover mot vårt eget solsystem.
Døende galakse
Astronomene har tatt et godt infrarødt blikk på himmelen og gått igjennom haugevis av data fra the Two-Micron All Sky Survey (2MASS). Etter å ha filtrert ut millioner av stjerner og støv fra forgrunnen, kunne de se hva som virkelig foregikk i galaksens periferi.
Mange av stjernene i utkanten av galaksen vår er rett og slett tjuvgods fra Sagittarius, og nå har Melkeveien snappet til seg så mye av naboen at stakkaren begynner å gå helt i oppløsning.
- Sagittarius er blitt så redusert at den ikke klarer å holde stjernene samlet lenger, sier Martin Weinberg fra University of Massachusetts i ei pressemelding. Vi ser den i dens siste dager som et intakt system.
Klart bilde
"Den lille flekken på undersida av Melkeveien er kjernen av Sagittarius. (Foto: John Carpenter and Robert Hurt/2MASS Project)"
For å få et bilde av Sagittarius lette forskerne etter en type stjerner som kalles M-giganter. De finnes det nemlig haugevis av i Sagittarius, men nesten ingen av i Melkeveien. Ved å lage et kart hvor M-gigantene utheves, kan man se ganske nøyaktig hva Sagittarius driver med.
For øyeblikket blir den snurret rundt Melkeveien som en gedigen spagettitråd, og tusenvis av stjerner strømmer innover i mot vår del av galaksen.
- Hvis folk hadde hatt infrarødt syn ville de sett slepet fra Sagittarius som et tydelig bånd over himmelen, sier professor Steven Majewski fra University of Virginia.
En sol midt i planeten?
På dette tidspunktet vil nok mange spørre seg om det ikke er litt skummelt at en hel bøling av digre stjerner har nabolaget vårt i siktet. Kan det ikke bli ubehagelige kræsj av slikt?
"(Ill: Kathryn Johnston/Wesleyan University)"
- Det er faktisk ganske sjeldent at stjernene kolliderer når galakser glir inn i hverandre, sier Michael Baziljevich som driver med faste stoffers fysikk ved Universitetet i Oslo. Tomrommet mellom solene er så stort at det er liten sjanse for å bli truffet.
- Men når to store galakser kræsjer inn i hverandre kan formen på de store stjernehopene fordreies, og store grener kan slynges ut i rommet. Trykkbølger og fortetninger i gassen som finnes mellom stjernene kan også føre til at nye stjerner dannes.
Ingen sensasjon?
Galaksekannibalisme høres i utgangspunktet temmelig sært ut, men det å bli vitne til at Melkeveien glefser i seg en av naboene er ikke nødvendigvis så spesielt ifølge de amerikanske forskerne. Det har den antageligvis gjort mange ganger i løpet av sin 14 milliarder år lange historie.
Det spesielle denne gangen er heller at stjerneslepet fra Sagittarius sveiper gjennom vår del av galaksen. Det skjer nemlig bare i noen få prosent av de 240 millioner årene solsystemet vårt bruker på en runde i Melkeveien.
Rapporten blir publisert i desemberutgaven av the Astrophysical Journal. Illustrasjonen i ingressen er laget av David Law fra University of Virginia
