Den uvanlige photoshooten fant sted fredag 5. september 2008, klokken 20.58 norsk tid.

Da var romsonden Rosetta 800 kilometer borte fra asteroiden Steins, 360 millioner kilometer (2,41 astronomiske enheter) ute i rommet.

En diamant på himmelen

Asteroiden Steins ser ut som en kjempemessig diamant. Den er rundt 5 kilometer på det bredeste.

På overflaten er flere små og to store kratere synlige. Forskerne har beregnet at det største krateret er cirka 2 kilometer i diameter.

Steins har også en serie på syv kratere på overflaten. Dette er arr etter møtet med en skur av objekter som har slått inn i asteroiden etter hvert som den har rotert.

Til nå har forskerne funnet 23 kratere på Steins. Dette hinter om at asteroiden er gammel. Den har overlevd lenge nok i rommet til å bli truffet av andre objekter.

Fysiske og kjemiske egenskaper

Forskerne håper at nærbildene vil avsløre mer om de fysiske og kjemiske egenskapene til asteroiden, samt dens hastighet og rotasjon.

Blant annet er Steins svært lyssterk. Den reflekterer hele 35 prosent av lyset fra sola. Forskerne vil nå, ved hjelp av bildene som har blitt tatt, prøve å finne ut hva overflaten av asteroiden består av og hvor finkornet dette laget er.

Miljøet rundt asteroiden, det vil si gass, støv eller andre objekter som følger Steins, skal også undersøkes.

Det samme gjelder samspillet mellom asteroiden og solvinden, strømmen av høyenergetiske partikler som sola blåser ut over hele solsystemet.

Solsystemets tidlige historie

Steins tilhører E-typen asteroider, en klasse med relativt små og sjeldne asteroider. De er blant annet mer lyssterke, men også mer skrøpelige enn andre typer asteroider.

Disse asteroidene er også antatt å være rester av kjernen til større asteroider som ble ødelagt tidligere i solsystemets historie.

Kanskje vil resultatene fra forbiflygingen avsløre mer om solsystemets barndom, og hvordan jorda og de andre planetene ble til og utviklet seg over tid.

For å komme i den best mulige banen for å fotografere Steins, observerte Rosetta selv asteroiden før møtet. Disse baneberegningene var mer nøyaktige enn det som kan gjøres fra jorda.

Kanskje vil studiene av Steins gi mer nøyaktige beregninger av banen til asteroider i fremtiden.

Best kartlagte asteroide

- Det er helt klart et Rosetta fungerer meget bra teknisk og at denne passeringen har vært en suksess, sier Terje Wahl, avdelingsdirektør for forskning og jordobservasjon ved Norsk Romsenter.

Wahl mener også at målingene av Steins er så bra at de vil gjøre Steins til den best kartlagte asteroiden så langt.

Både kameraet med vid vinkel og smal vinkel i instrumentet OSIRIS ombord på Rosetta var i full sving ved forbiflygingen. Det er vidvinkelkameraet som har tatt bildene som vises lenger oppe i artikkelen.

Også VIRTIS, det infrarøde spektrometeret ombord på Rosetta, var aktiv under forbiflygingen av Steins.

Men smalvinkelkameraet sluttet å ta bilder av Steins bare få minutter før Rosetta befant seg nærmest asteroiden. Forskerne prøver nå å finne ut nøyaktig hvorfor dette skjedde.

Bare en forsmak

Selv om forskerne har fått masse informasjon om diamanten på himmelen, gleder de seg allerede til Rosettas neste møte. Det er med asteroiden 21 Lutetia, i juni 2010.

Møtet med de to asteroidene er likevel bare en forsmak. Rosettas egentlige mål er kometen 67/P Churyumov-Gerasimenko.

Men dit når den europeiske kometjegeren ikke frem før i mai 2014. Da vil Rosetta lande en sonde på overflaten av kometen. Deretter vil Rosetta gå i bane rundt 67/P Churyumov-Gerasimenko i mer enn ett år.

- Rosetta er en veldig lang ferd, dermed er det veldig gledelig for alle involverte å vite at alt fungerer bra nå, avslutter Wahl. - Det gir trygghet om at alt vil virke som det skal ved det vitenskapelige hovedmålet.

Lenker:

Du kan lese mer om Rosetta hos Norsk Romsenter: Kometjegeren, Rosetta møter asteroiden Steins

Slik ser det ut når du nærmer deg en asteroide (ESA): På vei mot Steins