Eksplosjoner, gasskyer med en fart på nesten åtte millioner kilometer i timen, utslåtte GPS-systemer og ekstremt nordlys. Ikke engang i de varmeste tropedøgnene har sola fått så mye oppmerksomhet som i de siste dagene.

Forrige mandag slynget sola den første gasskyen mot jorda, onsdag eksploderte det igjen, og forskerne tror vi kan vente oss flere himmelske raseriutbrudd denne uka. Men hvorfor er sola egentlig så sint?

Aktiv sol

- Hvor aktiv sola er, varierer i en syklus på rundt 11 år. Akkurat nå er vi på toppen av en slik syklus. Da får vi en rekke utbrudd, og vi kan se flere store solflekker på sola, forklarer Nils Erland Leinebø Haugen ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).

Han er doktorgradsstipendiat ved Institutt for fysikk, og har spesialisert seg på astrofysikk. Solstormene de siste dagene har fått ham til å hente fram teleskopet fra skapet.

- Sola kan deles i to hovedområder; et indre område og et ytre område, som begge består av gasser. Det vi ser når vi ser på sola, er den ytterste delen av det ytre området, fotosfæren, forklarer Haugen.

Varmt og kaldt, sakte og fort

Hemmeligheten bak solstormene starter mye lenger inn i sola enn vi kan se gjennom et teleskop. På samme måte som jorda, roterer også sola. Mens hele jorda roterer med samme hastighet, roterer lagene i sola med ulik hastighet.

Tempoforskjellene fører til at magnetfeltet som går gjennom sola strekkes ut og blir sterkere. Denne effekten er mest tydelig i skillet mellom det indre og det ytre området.

De ulike områdene i sola har også veldig ulik temperatur - det indre området er veldig varmt mens fotosfæren er mye kaldere. Temperaturforskjellen gjør at det dannes en rekke såkalte konveksjonsceller som strekker seg fra det indre området og ut til fotosfæren.

Konveksjonsceller er store enheter hvor varm gass stiger opp mot overflaten mens kald gass synker ned.

Skviser ut gassene

I overgangen mellom det indre og det ytre området i sola er magnetfeltet så sterkt at en del av det klarer å bryte seg inn i konveksjonscellene. Der stiger det opp til fotosfæren sammen med den varme gassen, og på turen opp forsterker strømningene i konveksjonscellene magnetfeltet enda mer.

Det er her vi finner det første opptrinnet til solas raseri. Disse magnetfeltene kan bli så kraftige at de bryter soloverflata i en stor bue, og står ut nesten som små vorter.

Magnetfeltet er slett ikke dumt, og plutselig kan det finne ut at det er energetisk mest hensiktsmessig å forkorte sin egen bane ved å ta en snarvei. Vi kan se for oss at “veggene” lengst ut fra sola rives ned og bygges opp igjen nærmere soloverflaten.

Dermed blir magnetfeltet mindre, og flere av gassene som før lå innenfor magnetfeltet, blir hengende igjen utenfor det gode selskap og utenfor selve sola. Da er det fritt leide ut i verdensrommet!

Røntgen og UV-lys

- I en sånn prosess frigis det veldig mye energi. Den energien brukes rett og slett til å kaste materien utover, og det er det som har ført til at vi får slike gasskyer i enorm fart som vi har sett den siste uka. Samtidig dannes det også røntgenstråler og UV-lys, forklarer Haugen.

Røntgenstrålene suser av gårde med lysets hastighet og treffer jorda etter ca åtte minutter. Hvor raskt gasskyen flyr, er avhengig av hvor mye energi som ble frigitt da magnetfeltet skiftet bane.

Mørbanka elektroner skaper nordlys

Også jorda omgis av et beskyttende magnetfelt. Når gasskyen med sin enorme fart treffer magnetfeltet, klemmes det flatt på den ene siden mens det dannes en slags hale på den andre siden.

Gasskyen følger magnetfeltlinja og treffer atmosfæren over polområdene, hvor magnetfeltet går nedover og inn i jorda. Der treffer gasskyen atomer og slår løs elektronene.

Når elektronene finner tilbake til det opprinnelige atomet sitt, sendes det ut fotoner og vi får nordlys. Ulike atomer skaper ulik farge, og nordlyset kan derfor være både lilla, grønt og gult.

Kalde, svarte solflekker

Akkurat nå er det mulig å se flere svarte flekker på soloverflata uten spesielle hjelpemidler. Det eneste vi må huske er å bruke beskyttelsesbriller, kanskje har du fortsatt brillene fra solformørkelsen i mai liggende. Men hvordan oppstår solflekkene?

- Det er mye vi ikke vet om det ennå, men på samme måte som eksplosjonene, skyldes solflekkene et sterkt magnetfelt på soloverflata. Det sterke magnetfeltet fører til at den varme materien fra det indre rommet i sola ikke klarer å komme seg ut til fotosfæren.

Dette området vil da bli kaldere enn de omkringliggende områdene. Et kaldt område vil se svart ut, og det er dette vi kaller en solflekk, forklarer Haugen.